S/H funker bra noen ganger. Personlig synes jeg et fjes blir fint, likeså en tilskyet himmelvelving, ved bruk av S/H. Det handler om å få frem formene, kontrastene, linjene og å rendyrke følelser. I et ansikt kommer S/H til sin rett uten tvil, men jeg tror også det kan gjelde skyer på en himmel, bare med litt tilnærming og begrunnelse. Det skal bittelitt mer til for å retferdiggjøre en S/H himmel, men det går !
Uavhengig av farger, skaper et lydspor ofte en forsterkning av det ambiente.
Av og til drar jeg frem noen minner fra opplevelser jeg har hatt både her og der. Den 15 oktober 2004, stod det da jeg så ned i displayet på fotoaparatet. Jeg var med Dag Oscar Oppen Bertsen på hummerfiske ute ved Rakkeboene, rett syd for Stavern. I hans Stavernsnekke tøffet vi fra teine til teine. Og tro ikke annet enn at Dag visste nøyaktig hvor hver bidige teine lå.
Det var nesten som å se en idretsutøver i aksjon da teinene skulle opp fra dypet. Her ble tingene gjort på den gamle måten, noe annet ville være tull. Og det var lett å se at alle detaljer på både utstyr og fisker stod i tradisjonenes tegn.
Tunge som bly, men som sagt, når teknikk og handling går hånd i hånd går det greit å få de opp over rekka. En erfaren teinefisker gråter da heller ikke over hardt kropsarbeide.
“Denne må vel til pærs”, utbryter Dag !
Med selvlaget trillebåre og hummerkasse ankommer Dag til fiskebua han har ved kaikanten. Nå skal det klargjøres til koking.
Det handler om riktige blandingsforhold for å få den rette smaken på hummeren
Her er det kort prossess, “raskere kan det ikke gå” sier Dag mens han legger den ned i fosskokende vann
Mens de første hummerene koker viser Dag meg hvordan man binder hummerklør. Med håndfaste klyper, spinner han kobbertråden rundt klørne. Det er nesten som å se en tryllekunstners eminente håndlag.
Fra fargeløshet til de mest fantastiske fargenyanser, krummer hummerens skallform seg ut over en gammel teine inne på fiskebua. Lukten av nykokt hummer finner veien inn i nesen, mens munnen fylles av vann.
Marinbiologen kan mer enn å forske på havet, å dra teiner på tradisjonellt vis. I det bordet dekkes med havets gaver hentes gitaren frem. Velbekomme !
Hva ligger bak en eksponering og hvilke tanker gjør man seg før, under og etter et opptak ?!
Orginaltittelen på bilde som er vist i denne artikkelen lyder “Mannen og stjernene”. Ikke uten grunn da jeg kunne skimte både konturene av et ansikt og en nese sett fra siden og bakfra (nede i venstre hjørne av bildeflaten). Landskap og himmel åpnet også for et “stort” perspektiv på flere måter, både rent motivmessig og filosofisk. Scenen var satt !
Tenk at jeg har vandret mange nattlige turer over år uten å ha sett dette motivet før, men så skulle det dukke opp denne natten. Noe sier meg at det å vende tilbake til kjente trakter ofte gjør at man ser landskapets beskaffenhet under forskjellige lys- og topografiske forhold.
På en sandstrand som denne MÅ man altid ha godt underlag for stativet, spesielt under lange eksponeringer om natten (her 23 minutter), da det skal svært lite til før stativetben synker ned i den myke sanden. Her måtte jeg sørge for en god og stødig grunn ved å bruke det jeg fant av drivved og flate steiner.
Lysforholdene var “månelys”, og det i store mengder. Resultatet ble å stille inn kamera med lav ISO og liten blenderåpning, og belage meg på lange lukkertider.
f/11 ISO 50 1423 sekunder
Når alt kommer til alt ble jeg veldig fornøyd med opptaket. Og selv om jeg brukte nærmest hele natten (mest på klargjøring til opptakene) på dette motivet, synes jeg at det i all sin enkelhet var verdt det. Den friske luften og naturopplevelsen sørget for at søvnen ble god da jeg kom hjem og hodet falt ned på puten.
Nevlunghavn har etter min mening et av Norges vakreste havneområder og ligger helt sør i Vestfold. Det lille stedet har en særdeles flott indre havn og kaiområde. Med sine karrakteristiske sørlandshus liggende vegg i vegg med smale passager mellom, er det nærmest et lite eventyr å vandre der. Beskyttet av Bramskjærene sine ytre øyer er Nevlunghavn også en nataurlig hvile- og nødhavn for alle folk og båter.
360 grader, med standpunkt ved rekefabrikkens odde
180 grader, med standpunkt ytterst på moloen
Ikke lett å holde seg unna uttrykk som “Stjernehimmel”, “Himmelreise” og alskens store perspektiver i slike tider hvor man praktisk talt lever under dem nesten hver dag. I grunnen kommer det lite til nytte å irritere meg over kalde dager når de produserer deilige himmler på rad og rekke.
I dette musikkbilde har jeg lagt vekt på toner og lyder, og overlatt mye av det visuelle til lytteren i deg. Enten du lukker øynene dine og danner en egen verden, eller lar mine fotos være platform for dine egne visuelle reiser, er du uansett hjertelig velkommen til å ta en titt. Og hvis tonene kan sette en god stemning hos deg blir jeg glad.
Jeg ser på ham som landskapenes mesterfotograf. Med sine mange tiår bak kameraet ute i felt, både i innland og ved kyst, kan han skilte med et utrolig arkiv av dias- og digitale opptak. I tillegg til sine bokutgivelser er han også artikkelforfatteren bak uttallige utgivesler i blandt annet ukeblader, tidskrifter og kalendre. Naturfotograf Svein E Børresen er en mann i sitt rette ellement når han befinner seg ute i skjærgården i Brunlanes denne maidagen i 2009.
Man er egentlig heldig som får ta del i noe av det han foretar seg ute i felten, for han er ikke så lett å få has på bestandig. Men da han skulle ut som snarest på en dagstur her ute i Brunlanes skjærgården så jeg mitt snitt til å få gjort noen opptak av ham, noe som heller ikke er lett når han står (ligger) midt i sitt arbeide et sted mellom hav og land, nemmelig i fjæra.
Heldigvis for meg finner han det for godt å titte opp fra buskaset innimellom. Nøyaktighet og komposisjon er noe som står høyt i kurs hos Svein, og stativet er i konstant bruk, også på høylys dag. Men for en som gjør det meste av jobben med fotografiene sine ute i felten, og ikke i redigeringsverktøyet hjemme, kan jeg se hvorfor han er så nøye under selve opptakene sine. Og nettopp en slik arbeidsmetode inspirerer oss andre til å gjøre det samme.
Hjemmeside til Svein E Børresen
…..var det mest nærliggende å tenke da jeg ankom Rakke, ytterst i havgapet rett ved Stavern. Der Brunlaneskysten ligger sydvestover og Larviksfjorden nordover. Hva som slapp ut ?!….jo, lyset…..lyset slapp ut av sekken. Sammen med en stormvind ble effekten av opplevelsen helt utrolig. Følelsen av å være overrisslet av lys og vind, som å komme inn i et helt nytt rom av uant utstrekning, en uendelighet i den retningen lyset og vinden kom fra. Fortapt i opplevelsen og halvtørr i kjeften etter en lengre hakeslepp, begynte jeg å fotografere. Herregud….”ta det med ro man” tenkte jeg, og hadde begynt med opptakene uten å fintune fotoaparatet først…..som en paralysert tulling.
Musikkbilde kom til verden der ute. Tonene kom flyvende med stormvinden og lyset !
Fotografier fra Rakke 13.januar 2007
Kulturhuset Bølgen i Larvik sett gjennom 8mm fisheyelinse. ” Nydelige byggverk må foreviges gjennom kule linser “, var mottoet for opptakene denne gang.
I bunnen av skogen er den eneste utveien opp. I alle fall når man vil se på stjerner og himmel. I en åpning øverst i trekronene glimmrer det til, det er stjerner i et nåløye !
Tjøme-landets ytterste odder og øyer. En saga i lyset fra blåtimen åpner seg i et rom av stein og hav. Det er i orden nå, jeg trenger ingen ting lenger, er bare tilstedeværende.
