I skrivende stund sitter jeg å betrakter fotograf Morten Gundersen’s bilde av meg ute på Mølen. Vi var på en av våre locations for en liten rekognosering før nattfotograferingen tar til langs Brunlaneskysten. Planen er å besøke flere av våre locations fra de siste vintersesongene med nattfotografering, før vi går i gang med selve nattfotograferingen.
Et grundig forarbeide ligger til grunne før vi tar til med høsten og vinterens fotoarbeider. Dette gjør vi for å sikre et best mulig utgangspunkt for gode opptak og resultater.
I et landskap, nesten utenfor rekkevidde av fugler som vil spise den. Et valg som også medfører en glissgrent topografi av et gråsprengt steinlandskap helt ytterst ved landmassens slutt. Sommerfuglen har funnet sitt hjem på Mølens uutholdelige mengder av rullestein, og lar meg kommer helt innpå for for å rive av en macroeksponering.
5 minutter med komponering på synthen kan bli til noe det også 
,
men det kan være greit å ha hele det hele i hodet på forhånd, for da går det unna i en fei
SPILL AV
Just the sound of “Lost day three”
Det at dagene går og at man kontinuerlig blir satt fremover i tid, er noe jeg som fotograf tenker litt på. Vi som lever i dag har muligens en hang til å tenke litt mer i nuet (fremtid), nettopp på det personlige plan, enn det som tidligere har vært sedvane blandt folk. Er det ikke lenger noe som heter “det passerte” eller “The lost day” om man vil ?!
Rent fotografisk er fotografiene i seg selv bare aktuelle for det formål de skal tjene, og i hvilke som helst andre situasjoner mister de sitt poeng. Det er et rom der å fylle for en som meg, det å forsøke å lage fotografier som altid har en relevans er kanskje ikke det enkleste man setter seg fore. Ambisiøst og dumt tenker nok noen sjeler om akkurat det, og det må være lov. Jeg tar utfordringen (har gjort det lenge) og fortsetter mitt fotoarbeide i de baner som var ment for meg, nemelig å fange inn nuet for fremtiden.
“Lost day two”
Som alle andre gutter er jeg hyppen på å lære nye ting selvsagt. Hvorfor ikke skaffe seg et ingående lynkurs i Nintendo med lille-Tor på fanget, som guru og instruktør ?! Som sagt så gjort !
Min seiglimede hjerne til tross, lille-Tor tegnet og forklarte for meg. La nå ikke bildene under her skape inntrykk av noe annet enn at jeg skjønte absolutt alt om Nintendo !
