Dvergastein

Mann ser mot stjernene, undrende og samtidig målbevisst.  Bergtatt av nattehimmelens rom, hvordan kan en himmel virke så tom og likevel ha så mange stjerner.  I mannens sinn kan natten virke ensom og skummel på samme tid, tanken om en evighet av intet slår ned i ham.  «Synet bedrar oss» sies det visst nok, men gjør det virkelig det.  Er det ikke vår egen fantasi som sørger for akkurat dette fenomenet.  Himmelen er tross alt full av stjerner !

2 kommentarer til “Et ansikt mot nattehimmelen”