Av og til drar jeg frem noen minner fra opplevelser jeg har hatt både her og der. Den 15 oktober 2004, stod det da jeg så ned i displayet på fotoaparatet. Jeg var med Dag Oscar Oppen Bertsen på hummerfiske ute ved Rakkeboene, rett syd for Stavern. I hans Stavernsnekke tøffet vi fra teine til teine. Og tro ikke annet enn at Dag visste nøyaktig hvor hver bidige teine lå.
Det var nesten som å se en idretsutøver i aksjon da teinene skulle opp fra dypet. Her ble tingene gjort på den gamle måten, noe annet ville være tull. Og det var lett å se at alle detaljer på både utstyr og fisker stod i tradisjonenes tegn.
Tunge som bly, men som sagt, når teknikk og handling går hånd i hånd går det greit å få de opp over rekka. En erfaren teinefisker gråter da heller ikke over hardt kropsarbeide.
“Denne må vel til pærs”, utbryter Dag !
Med selvlaget trillebåre og hummerkasse ankommer Dag til fiskebua han har ved kaikanten. Nå skal det klargjøres til koking.
Det handler om riktige blandingsforhold for å få den rette smaken på hummeren
Her er det kort prossess, “raskere kan det ikke gå” sier Dag mens han legger den ned i fosskokende vann
Mens de første hummerene koker viser Dag meg hvordan man binder hummerklør. Med håndfaste klyper, spinner han kobbertråden rundt klørne. Det er nesten som å se en tryllekunstners eminente håndlag.
Fra fargeløshet til de mest fantastiske fargenyanser, krummer hummerens skallform seg ut over en gammel teine inne på fiskebua. Lukten av nykokt hummer finner veien inn i nesen, mens munnen fylles av vann.
Marinbiologen kan mer enn å forske på havet, å dra teiner på tradisjonellt vis. I det bordet dekkes med havets gaver hentes gitaren frem. Velbekomme !









