Tilbake

Hvis du spør meg, så vet jeg ikke lenger........

.......om det er mulig å komme seg ned til vannet.  Med full fart forover går den private "skuta" uten noen til rors.  Ute av kurs og etter hvert med mange ombord, ser man seg nødt til å styre unna skjærene etter gissning.

Tekstboks:   Ja, det stemmer det.....jeg er fotograf med kysten som mitt nedslagsfelt for fotograferingen.  Men har faktisk til gode å støte på SÅ mange skilt som jeg har gjort i år.  Og jeg kan ikke fotografere med det utstyret jeg vil lenger, for nattutstyret veier så mye at jeg ikke klarer å gå de etter hvert store avstandene fra bommen og ned til havet.  Hadde bommen bare stått der i de tre ukene om sommeren.....men den står der jo pokker meg hele året for svarteste f......!  Hvem/hva i huleste er det som skal sperres ute de resterende 11 månedene?  Det er en og annen som passerer de gudsforlatte hytteområdene utenom sommersesongen i løpet av en dag.  Er det virkelig nødvendig å ha svære bommer for å stoppe meg. Jeg er fysisk hindret fra før av med pose på magen, gjør meg ikke mer invalid enn jeg allerede er.  Jeg representerer visst den delen av mennesker som skal sperres ytterligere ute fra det som en gang var friarealer.  Hvem er det som skal bestemme om jeg er god til å få lov til å se havet, som er min siste uregulerte skanse.  Kystlinjen er et sted jeg har behov for å oppsøke, er jeg ikke god nok lenger......får jeg ikke lov til å oppsøke den lenger......skal jeg sitte hjemme og drømme om det som en gang var frie områder......mitt HJEM er invadert av en jungel med skilt.  Jeg får ikke gjort et opptak uten at det står et skilt i veien og skjemmer landskapet lenger. Som funksjonshemmet er det rått parti og måtte snu hver gang jeg møter et skilt hvor det står PRIVAT.  Man maler også "PRIVAT" på fjellvegger og steiner, det er ren og skjær forurensning. Jeg har følelsen av å ha gjort noe ulovlig når jeg står ved havet, og havet som betyr så mye for meg da gitt.....er jeg en fange på mitt eget hjemsted......det føles i hvert fall slik ! Svenn Dvergastein, 12/8-08  

                   

                                                            Foto: Roy Myrland