Snipe og Lo -- Natt og Dag
Innenfor et yndet vadeområde ligger en eng, bare av Natt og Dag. Vi skriver Brunlanes 20/5-2007, tidlig ettermiddag. Vaderfuglene er i full gang ute i matfatet på den langgrunne stranden. De ser så pripne ut i sin måte å bevege seg på, spesielt den ene av de to jeg observerer.
Sandlo, den mest pripne av de to vaderne. Den nydelige lille fuglen er sjarmerende både i sitt utseende og oppførende. Tripetripp....trippetripp.....trippetripp.....stopp....trippetripp....stopp, i et bevegelsesmønster man kan bli lettere betatt av. Jeg smiler med meg selv i det den stopper ekstra lenge og titter opp på meg, "skal du snart ta det bilde eller"....? Og så er den på farta igjen noen sekunder etterpå.
Bare noen få meter unna Sandlo'en lander ei Myrsnipe, sulten og forsmådd. Den har også sitt faste foringsområde her og presser seg lenger og lenger inn på Sandlo'en. Til slutt gir den seg og beiter tett på den andre vadefuglen i den skjønneste harmoni.
Litt sulten kanskje? Med hode halvt begravet i jakten på små virvelløse smådyr i sanden, er det ikke en cm som går tapt i letingen.
I noen minutter snur jeg meg og titter inn over land. Og der, rett ved strandens kant mot buskas og trær står en liten eng med Stemorsblomster. Jeg har aldri sett disse flotte blomstene i så stort antall før, og er ikke sen om å få de avbildet. Men hva her skjedd i mellomtiden borte hos vaderne.......?
Å jo da......der er de side om side, opptatt med hvert sitt.
