Så langt jeg kan huske tilbake har jeg ønsket meg en seilbåt. En båt jeg kan seile over havstrekninger med utstyr nok til å kunne klare seg godt i opprørt hav.
Et slikt fartøy detter ikke bare ned i fanget på en. Etter nitidig oppsparing av penger over mange år og litt ekstra inn i kassa har jeg kunnet realisere en hittil livslang drøm uten å sitte forkrøplet i gjeld. En seilbåt uten vedheng av lånte penger har funnet sin vei hit til hjembyen min. Skulle bare mangle at man blir stolt av slikt.
Havseileren har fått navnet "S/Y Ducie-OceanSailor". Den forrige eier kalte henne for "Ducie" og jeg har selv ønsket å kalle henne "OceanSailor". Da jeg la bi ved en fortøyningsbøye i Stavern kom en god venn bort til meg, litt oppjaget, og spør om båten virkelig heter "Ducie" ? Han hadde sett navnet på hekken av båten. Ja, svarte jeg.
Jo, for du skjønner jeg har vært på stillehavsøya som heter Ducie sier han, hvor jeg har plukket rester etter skipsforlis som skjedde for mange år siden på stranden der, og restene er utstilt i et monter på Sjøhistorisk Magasin. Nå har du lagt deg til med en båt ved navn "Ducie" i en bøye på utsiden av Sjøhistorisk Magasin ?! Kan dette være tilfeldigheter spurte han ???
Ja det er det nok sier jeg, men på den annen side er jeg åpen for at det kanskje var ment slik, kanskje dette er et tegn på at du skal dra tilbake til denne øya i Stillehavet sier jeg og ser spørrende på ham. Etter denne frike hendelsen hvor en båt ved navn Ducie legger bi bare 50 meter fra en utstilling fra øya Ducie var jeg ikke lenger i tvil om at båtens navn måtte bli "S/Y Ducie-OceanSailor", og ikke bare "OceanSailor" som jeg hadde planlagt.
I disse dager har omrisset av en langtur begynt å forme seg i mitt hode og øya Ducie (som ligger smack midt i stillehavet) er selvsagt med i planen. Langtur med seilbåt har jeg vært opptatt av i 10 år, og jeg har etter hvert (på privat basis) klart å tilegne meg kunnskaper for kunne utføre en slik seilas. Det blir jo ikke bare for en seilas å regne, men heller et eventyr som har uendelige muligheter. Nå når båten er i havn har julene atter en gang begynt å svinge og mine tanker dreier seg mye rundt planlegging og materialisering av en langtur. De praktiske utfordringene har flere dimensjoner i et slikt prosjekt. I tillegg til de normale forberedelser har jeg selv blant annet pose på magen (Ileostomi) og bare det vil kreve at man planlegger ekstra nøye.
Tidligst om to år vil det være mulig å gjennomføre en slik langtur, forutsatt at jeg da fremdeles har såpass mye helse igjen at det lar seg gjennomføre. Aleneseiling vil være dens største utfordringen og jeg vil i de neste årene dra ut på korte og lange turer med reisebrev fra ulike deler av vår region. Slik vil jeg trene meg opp i å være mye alene, men jeg vil også ta ombord besetningsmedlemmer der det er naturlig å ha med andre i seilasene mine. Mange har allerede gitt tegn til å ville være med på enkelte strekninger, men dette vil som sagt vurderes underveis.
NO FEAR !
OceanSailor