En utstillingssommer 2006 er over
Solen står merkbart lavere på himmelen nå. En sommer er i ferd med å ebbe ut. E-39 har igjen stjålet noen timer fra oss i det vi siger inn til Ramsland og Lindesnes kystkultursenter utpå søndags kveld. Rune Sørlie har slått følge for å fotografere, og Lindesnes Fyr lokker også denne fotografen sydover. Vi har kommet hit for å hente hjem fotografiene mine som har vært stilt ut her i sommer, men det er et lite vemod i oss da vi parkerer bilen på utsiden av Galleri Ramsalt, og i det vi entrer lokalene åpner en annen verden seg.
Vi har vært tre kunstnere her i sommer. Mette Lilletvedt, Knut Bry og undertegnede. Vis a vis det gamle tønnemakeriet har vi stilt ut våre bilder for publikum. Glen insisterer på at vi tar turen opp i annen etasje og får demonstrert hvordan en sildetønne blir til. I denne gamle fiskefabrikken med eget tønneverksted merkes lukten av svunne storhetstider inne handel med fisk, både til innland og utland.
Vi har vært heldig nå for rett foran oss står en eldre distingvert herremann og sier han er tønnemaker. "Kom her skal jeg gi dere en liten omvisning" sier han i det vi kommer inn i et gedigent lokale i annen etasje. Lokalet er som et åpent landskap, delt inn i flere avdelinger i prosessen med tønnelagingen. Jeg tenker med meg selv at vi er heldige å får se hvordan dette håndverket utføres, i det tønnemakeren viser vei til neste avdeling i tønneproduksjonen.
Veggen i tønna settes sammen
Tønna spennes fast og monteres videre
Spor til tønnebunnen er laget og metallbånd er montert
Originalmaskinen står med ei tønne montert helt fra produksjonen var på topp
Neste avdeling borte ved vinduene
Her settes tønnebunnen sammen av treplank fra bøk. En finurlig innretning sørger for feste av spiker mellom hver plankebit
Spiker som er spiss i begge endene festes i maskinen og skyves inn i planken
Ferdige tønnelokk ligger i lys fra vinduet
De sammenspikrede plankene settes i dreiemaskinen
Den reimdrevne maskinen skaper en nostalgisk stemning da vi starter den
Og vips......et ferdig tønnelokk
Vi takker tønnemakeren for en fin demonstrasjon og fortsetter videre ned til utstillingslokalene hvor Mette og Glen møter oss. Mette stiller ut glasskunst og vevekunst i rommet ved siden av mine bilder. Vi får en runde rundt i hennes utstillingslokale før vi setter i gang med demonteringen av mine bilder
Mettes glasskunst liver opp ved de nakne vinduene
Mette forteller meg om sin kunst
Utstillingslokalene får en flott stemning i Fotograf Rune Sørlies opptak
To kunstnere møtes
Se de flotte og store flatene i rommet sier Mette, her endres perspektivene fort fra arbeidsrommet hjemme
Nærbilde av en av Mettes glassfugler
Etter møtet med en svært hyggelig og imøtekommende Mette Lilletvedt er både Rune og jeg klare til å sette i gang med litt jobbing. Vi må nok dessverre hente hjem bildene for i år, sier jeg til Mette i det hun også begynner å ta med sien bilder fra veggene. Fiskesnørene jeg brukte til opphengningen av bildene tidligere i sommer har holdt. jeg var en stund redd for at de snørene ikke skulle klare å holde bildene, men det var unødvendig frykt fra min side. Bildene henger like godt som da jeg monterte de i juni, og jeg tar frem avbitertangen og starter demonteringen av utstillingen min.
Det første snøret klippes i det jeg blir foreviget gjennom Runes objektiv
Maritime lokaler ved Kystkulttursenteret
Slik ja......
Bleier kan brukes til så mangt og jeg bruker de gjerne som beskyttelse mellom bildene i baksetet av bilen min
Rune benytter tiden til å foreta noen opptak av detaljer i lokalene. Norsk sild skulle gjerne langt avsted.......
Nostalgien er til å ta og føle på
Litt lengtende ser vi skiltet med vårsild
Glen foretar video opptak i det vi er er ferdige med demonteringen av utstilingen.
Og de siste bildene går ned av skottene
Svett, men fattet i det bildene har funnet veien ut i bilen for transporten hjemover. Vemodet kommer for fullt og jeg kan ikke annet enn å reflektere over tanken på å forlate dette unike og flotte maritime stedet. Rune viser det ved på sin måte ved å beordre et par portretter av undertegnede. Så jeg kan ikke annet enn å gjøre som fotografen sier.
Foto: Rune Sørlie Tekst; Svenn Dvergastein