Nattlige timer på Citadellet
Tidlig på året i 2006 kunne vi alle observere et formidabelt snøfall også her i Stavern. Uvanlig mye snø fonnet seg opp i byens gater og omegn. Citadelløya var intet unntak hva snøfall gjaldt, og med kamera i sekken og stativet over skulderen satte Rune og jeg kursen ut dit en vinterkveld. Luften var mettet av dis og en kjølig nordøstlig bris sørget for den totale kuldeopplevelse. Men varmen i lyset vi skulle oppleve da vi kom ut på Citadellet, var nok til at opplevelsen av å være der ute ikke gikk i glemmeboka. Det ble tvert i mot til en usedvanlig, ja nesten utopisk ferd i lysets verden.
Vi ankommer Citadelløya og fraværet av sporsnø gav det førsteinntrykk vi håpet på
Forlatte sommerminner står som symboler på det som en gang var fullsatte benker en varm dag i juli
Port åpningen introduserer en mørk og nesten grotesk mur rundt Citadellet. Vi blir stående, som fastfrosset, for et øyeblikk å føle på de mørke kreftene. Lyset kommer til sin rett !
Lyset siver ut av den mørke port åpningen i det vi nærmer oss Citadellets indre.
Sterkere og sterke lys oppstår i det vi stiger opp trappen mot det indre av Citadellet. Vi stopper igjen, bare for å betrakte.
Som paralyserte oppdagere entrer vi den indre verdenen av lys
Selve Citadellet ruver mot oss som et uidentifisert objekt ville virke hvis vi var på ukjent mark......og lyset......det virket som magneter på oss. Hvem hadde trodd at lys kunne varme så mye uten å varme.
Lengst oppe på vollen peker nye symboler på makt, ut over Søndre Gap. "Kanonene fikk rødt lys"
Uoverkommelig ruver borgmuren over gårdstunet
I det vi er ved å forlate stedet, stopper vi opp ved utskikkspunktet og gjør oss refleksjoner over øyas topografiske særegenhet
