Tilbake

Stavernsodden, Mærrafluet og Flaskepost

Sjarken ligger klar ved ankomst Stavern havn og vi er klare for en tur på vannet.  Turen går ut i Rakkesundet og rundt Stavernsøya, for så å legge til kai i Kjærgårdsbukta lengst nord på øya.  Fotomessig sett er lysforholdene elendige for å si det mildt og ærlig, men jeg tenker likevel at det er bra.  Hvem er vel jeg som skal tro at lyset spiller noen rolle når man er på tur.  Fotografisk sett en liten utfordring å få det bra.  Flotte greier !

 

Midt i Rakkesundet byr det seg en mulighet til å få Skarver og Måker med flere bakgrunner, her ser vi Svenner fyr i bakgrunnen til høyre

 

 

Kikut på toppen av Stavernsøya

 

 

Skarvene i forgrunnen av Stavernsodden fyr

 

 

Minnehallen (og den nye masta på FVV) i bakgrunnen

 

 

Stavernsodden fyr sett fra Rakkesundet

 

 

Båten ble fortøyd i Kjærgårdsbukta ved Stavernsøya sin nordlige ende og her har vi vandret bort til "Guttane" for å drikke kaffe og spise medbrakte epler.  Måken på bilde fikk ikke noe epler av oss, men så var den da også mer opptatt av å stelle fjærdrakten sin.

 

 

Mærrafluet ligger rett på utsiden av bukta og Stavernsodden fyr sees på odden til høyre i bilde.  Et fantastisk landskap her ute ved Mærrafluet og et uforstyrret miljølandskap kan utforskes.  Noe av hensikten er å "ta pulsen" på dette spesielle stedet, som for meg virker glemt og bortgjømt på denne tiden av året, 10.februar 2008.

 

 

Hvordan har den store steinen kommet hit, man kan spørre seg selv om det, men mest sannsynlig er det at den har blitt skjøvet hit med isen en gang i tiden.  Landskapet preges ellers av istiden, isbreenes slipearbeid på svabergene og mye stor rullestein.

 

 

I følge min kompis var det en smal sak å komme seg opp på steinen, og det skulle bli enda enklere å komme seg ned, og utsikten derfra med odden som synker ned i havet i forkant var etter sigende helt toppers

 

 

Det å bevege seg rundt på svabergene er spennende, også for den som er bak kameraet.  Det er jo så enkelt og greit å kunne beordre kompisen hit og dit etter motiv og behov, selv om det for egen del ville bydd på problemer å komme seg opp her er gleden desto større å kunne gjøre opptak av det hele.

 

 

Som sagt ble det en enklere nedtur fra steinen, greit å ha med seg spreke folk gitt !

 

 

Farger i en ellers grå setting helt ytterst mot Mærrafluet

 

 

Man blir liten i de store svabergenes omgivelser

 

 

Med utsikt mot Stavernsodden og det åpne hav

 

 

Jettegryten er beryktet i lokalsamfunnet i Stavern, men få har besøkt stedet.  Til høyre i bilde åpnes det opp mot storhavet og utskiftningen av vann i Jettegryten skjer veldig ofte da havet kommer veltende rett inn og fyller opp.  Av den grunn er Jettegryten et yndet badested for de som orker å ta turen på tvers av Stavernsøya for å ta en dukkert, men det er vel verdt bryet.

 

 

Og her ser vi andre veien, hvor havet kommer inn over den lave delen av svabergene og fyller opp Jettegryten

 

 

Innerst er det nærmest helt stille da vi er i le for vinden.  Jeg får en følelse av ro over meg her, luften står bemerkelsesverdig stille og det er en atmosfære av "ukjenthet".  Overgangen fra de åpne svabergene til dette stille stedet uten vind er påtrengende og er snadder opplevelse.

 

 

I andre enden av bassenget ser man hvor havet kommer inn og fyller opp med friskt og kaldt vann

 

 

Et oversiktsbilde i nordre ende, her ser man all rullestein som er igjen fra istiden

 

 

Vi snur oss og ser nordover, og rusleturen tilbake til båten begynner etter litt inntak av catering, kaffe og skiver

 

 

Et landskap preget av forblåsthet og karrig flora åpner seg mot Citadellet i Nord

 

 

Det er lengre opp enn bildet gir inntrykk av, men det bryr ikke denne karen seg noe om.  han er i hvert fall ikke høyderedd, eller redd for en liten utfordring.  I bakgrunnen ser vi Stavernsøya sitt høyeste punkt "Kikut"

 

 

Vel oppe uten å skjelve i beina, slik skal det gjøres.  Det er godt ha med seg mennesker som liker å ferdes ute i naturen.

 

 

Innerst i bukta er det åpent for havet og når været er dårlig ruller sjøen langt inn over stein og gress

 

 

Store tømmerstokker havner langt innover land, det er et tegn på at store krefter er i sving her titt og ofte.  Denne stokken ser ut til å ha blitt stoppet av et tauverk i som har festet seg i tornebusken og holdt stokken igjen fra å forvinne videre inn over land.  Det er nesten litt uvirkelig å tenke seg stor sjø helt inn hit hvor jeg står å fotograferer.

 

 

300 meter lenger inn over land er marken fremdeles preget av at sjøen har pisket innover

 

 

Jeg snur meg andre veien (mot nord) og ser hvor sjøen har stoppet opp 50 meter bortenfor der jeg står

 

 

Enda lenger mot nord er gresset rett og slett slått ned av den kraftige vinden vi hadde for en ukes tid siden.  Jeg skimter en liten flaske som ligger i gresset litt bortenfor meg og går for å undersøke.

 

 

Flasken bærer preg av å ha ligget lenge ute på hav og inne på land.  Hmmmm....hva er det som er inni den?......er det et brev?

 

 

Jommen sa jeg smør, jeg plukker opp plastflasken og ser at det står "Flaskepost" med store fonter på arket som ligger inne i flasken.  Jammen meg er det en flaskepost gitt, min første sådanne.  Med beundring ser jeg på denne flasken som har reist over havet, jeg blir liksom litt imponert over den som er avsender og kan ikke annet enn å forbauses i et øyeblikk av forundring.  Sjekk denna da.....roper jeg til kompisen, som får seg en overraskelse da han ser nærmere på flasken ?!

 

 

Flasken måtte til pers da vi kom hjem og med saks og kniv fikk vi skåret opp bunnen.  Nesten all teksten er synlig på det kortfattede brevet, men dessverre kan jeg nok ikke videreføre nummer og dato for tidspunktet den er kastet ut i havet da det er vasket bort av fuktighet.  Men sted og e-post er godt synlig.  I kveld, 11.februar 2008 skal jeg sende en e-post til Erik i Danmark og fortelle om funnet av flasken, og jeg skal også sende ham en link til denne artikkelen på hjemmesiden min.

 

 

Flasken er i mitt forvar og vil stå til skue her hos meg i studio i Stavern, men hvis Erik vil ha den tilbake gir jeg den fra meg.

 

 

Det var alt fra turen gjennom Rakkesundet med båt og over Stavernsøya til fots.  Er spent på hva Erik fra Danmark svarer når jeg skriver om funnet av hans flaksepost, så nå klarer jeg ikke vente lenger.  E-posten kommer Erik.