Definisjonen og bevisstheten
Jeg elsker å være ute i kystnaturen, det er helt livsnødvendig for meg i likhet med mange andre som bor her ute i havgapet. Derfor er også helsetilstanden av kystområdene av stor viktighet, ikke bare for meg, men for både kvinnen og mannen generelt. En artikkel i en lokal nattavis nylig, fikk meg til å tenke litt mer over temaet "Miljøet i fjæra". Hvordan skal vi definere miljøet i fjæra og dets helsetilstanden, er vi i ferd med å tilgrise vår egen hage ut over det ugjenkallelige? Bevissthet rundt dette er èn definisjon.
Et sneglehus på stranden representerer naturlig forfall
En ting forundrer meg litt når jeg har selskap sammen med kvinner eller menn på mine ferder i naturen. Det faktum at kvinner kommenterer all forsøplingen og er bevisste på at dette ikke hører hjemme i kystnaturen vår. Menn kommenterer sjelden eller aldri alt griseri som ligger slengt rundt i fjæra. Er kvinner mer bevisste i hva de ser, og opplever vi naturen forskjellig?
Godteri emballasje fra taxfreebutikken hører ikke hjemme her
Definisjon på et godt kystlandskap skapes av oss selv og den bevissthet man har rundt temaet. Jeg vil ha svar på om vi klarer å forvalte naturen ute i havgapet på en god nok måte, og jeg tror vi må begynne med oss selv ved å være bevisste kystnaturbrukere. Uten å favorisere noe kjønn er min erfaring at kvinner har denne bevisstheten, og menn har den også, men i mindre grad. Derfor blir det naturlig for meg å lytte mest til kvinner og deres oppfating av hva et godt kystmiljø er.
Hva med i gjenglemte leker etter sommeren, kan det defineres som forsøpling?
