Jakten på kystnattens sølv
Min gode fotografkollega Morten Gundersen og jeg, hadde bestemt oss for å finne nattens juveler ute ved kysten her i Brunlanes og Stavern. Som lokal kjentmann visste jeg om noe steder som har et godt blålig lys om natten på denne tiden av året, og selv om Morten er Sandefjordmann er han ikke noen novise når det gjelder geografiske kunnskaper om Brunlanes og Stavern, men derimot setter han pris på å være med en som er her ute daglig.
Jakten på juvelen tar til ved ved kl 2000 tiden om aftenen og vi befinner oss et sted ute i Brunlanes sin kystskog. Regnet pøser ned i det Morten hyler borte i skogbrynet........"dette er livet"......og der jeg står halvt tør, halvt våt, smiler jeg bare gjenkjennelig. Vi er begge godt kledd for vær og vind og jeg må innrømme at jeg nesten ikke enset at det pøste ned der jeg var i gang med min 100mm macrolinse.
Litt opphold mellom regnbygene og kamerabeskyttelsen er tatt av. Her er jeg i gang med macrofotografering. For anledningen har jeg montert en ringblitz på linsa.
Jeg fikk tatt noe blomster mens vi venter på at mørket skal senke seg enda litt mer, og vi kan ta til med jakten på kystnattens slølv-juvel.
Ute av skogen kommer vi til det åpne landskapet nær strandlinja. Lyset vi har ventet på er i ferd med å innta atmosfæren rundt oss, og vi snubler bortover fjæresteinene i leting etter sølvet. Morten ville ta med seg flere saker fra fjæra, og det endte med at vi hadde hendene fulle da vi ankom stedet vi ville bruke for den nattlige macrofotograferingen.
I min begeistring over blæretangens rare lille fremtoning, hentet jeg frem litt kunstig lys for å fremheve den struktur. I aftenens blålige skjær ble fargetoningene gode.
I min iver etter å skape noe abstrakt ble det plukket en særdeles "moden" og til års kommen blomst. Satt sammen med litt blæretang ble det akkurat den lille deviante oppsetning jeg ønsket. Og en annen lyskilde var påkrevet i form av blåhvitt lys. Men ingen ting skulle forberede meg på hva som skulle komme......?!
......for der stemte plutselig alt i det jeg foretok flere eksponeringer av, ja nettopp "juvelen". Blåskjellets sølvaktige indre hud åpenbarte seg i den kunstige lyskilden jeg hadde brakt med meg, og sammen med bakgrunnen av kystlandskap og himmel fikk jeg det bilde jeg ville ha. Dagen var fullkommen i det jeg fikk vist bilde til Morten i displayet bakpå kameraet mitt. Det var liksom noe godkjennende over blikket og øyenbrynene som hevet seg i Mortens ansikt, og da visste jeg at dette bilde satt der det skulle sitte. Kystnattens juvel var fanget !
