Musikkbilder som kunst

Musikkbilder på denne siden er en egen idé jeg fikk for noen år siden. Hvorfor ikke kombinere noe av det jeg har fotografert med musikk eller lyd, tenkte jeg. Håper det kan være til glede for deg.

Det vil være en fordel å ha godt lydutstyr for å få full utnyttelse av musikkbildene. I tillegg er det fullversoner filer som tar et minutt eller to å laste ned med hastighet rundt 1mbps, og for de med større hastighet tar det desto mindre tid selvsag

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Who do we think that we are ?.....Lord of the Landscapes of the Soul and Earth ?....Thease imaginated belives will fall on it's own words.....and nature as we know it will outlive us 1000 foulds....What do We think that We realy are...???

Jeg får sommerfugler i magen av glede og spenning når turen går til Vikna og Rørvik i Nord Trøndelag. Mitt paradis på jord helt ytterst i havgapet, og med en øygard på over 6000 øyer. Det er også min mors barn- og ungdomshjem jeg kommer til og det er med stor respekt man inntar de mange fasetter fra stedet her ytterst ved havet. Jeg har valgt å legge inn fotografier og inntrykk langs veien mot nord over Dovre og til Vikna.

Funksjon av sjel og kropp gjenspeiler hvordan jeg føler en sanseverden som bare jeg selv kan oppleve. Både du og jeg har denne funksjonen, men bruker den sjelden. I en hverdag med mange oppgaver og plikter blir det rett og slett ikke tid til å utforske denne delen av hjernen, ja....jeg snakker om høyre hjernehalvdel. Selvsagt bruker vi alle denne delen av hjernen, men stort sett bare til å samle inntrykk. Det er ikke ofte man lar seg flyte med i de inntrykk som mottas, enten det er visuelle eller lydbaserte inntrykk, men også de andre sansene våre undervurderes. Hva du gjør i hverdagen kan ofte relateres til hvordan du tolker sansene, så hvorfor tolke så mye....la heller sansene flyte avsted....og du med de.

Hva er din verden, ditt sinn, ditt eget jeg......det jeg som er mitt eget og ingen andres. Hva gir deg ro til å oppleve dette jeg, som har så mange fasetter og er så fargerikt. Hvem gir deg ro til å få oppleve dette jeg, som betyr så mye for deg. I den bevisste verden vi lever finner jeg ikke rom for den slags opplevelser sier du, men likevel lengter du....lengter etter å få oppleve jeg'et igjen.

Å være på vei hjemover er en tilstand, man kommer i en trygg modus i forvissning om at det ikke er langt igjen hjem. Vi har det godt da, og det kribler litt i magen når tankene på forhånd flyr avsted og foregriper begivenhetenes gang.

Om man bor i såkalte utkantstrøk kan det fra tid til annen virke som midt i en storby. Lysforholdene rundt oss er av en slik karakter at vi nesten aldri ser klar himmel, uansett hvor vi befinner oss i verden i dag. Et tankekors for de etter hvert mange av oss som setter pris på urørt natur. Derfor settes de litt nedstemte tonene til bilder med motiver som egentlig forstyrrer eller hindrer oss fra å se en klar stjernehimmel.

Hvor langt ut på vidda eller havet må man før urbane lys ikke lenger hindrer sikten til stjernene, jeg bare spør ?????

Vi hører de synger i harmoni.....i toner med smerte som maner til ettertanke, stemmer som bærer et budskap fra den tid alt var simpel overlevelse. Stemmer som lokker oss tilbake til en tid hvor himmel og hav ikke var besudlet med avfall fra mennesket, og her er vi i dag.......en verden som roper i et kvelertak om å få slippe......slippe å kveles.....slippe uren luft......slippe urent hav.

Man får en distinkt stemning i kroppen ved avganger, en følelse av forlatelse. Samtidig er man sulten på nye horisonter, destinasjoner og opplevelser. Der jeg står på land og fotograferer fornemmer jeg akkurat dette, en lengt etter å være på vei et sted brer seg i meg og tankene går tilbake til tider hvor man selv var der ute. I mitt tilfelle er jo også halve slekten ute på havet, enten som kapteiner eller loser, og tidligere kolleger er i dag også skippere enten på losbåter eller skip. Man undres noen ganger på hvilket hav eller skip man selv hadde vært på hvis livet ens fremdeles var ombord, og mine tanker går ofte til min Los-onkel Bjørn Dvergastein, samt fetter og Cruise-Kaptein Dag Dvergastein. La dette musikkbilde være en hyllest til dem begge.

Hvor i all verden befinner jeg meg egentlig ?......er jeg på jorden fremdeles ?.......i det et enormt djup åpenbarer seg begeistres man av kløften som ligger badet i lys. Det er sen aften og stille i steinbruddet, og med tillatelse til å fotografere her sitrer det i kroppen når jeg tenker på alle motivene, og ikke minst perspektivene som dukker opp i det jeg entrer det store bruddet. Musikken klinger allerede i ørene der jeg står nederst kløften og fantaserer i toner og kontraster for meg selv.....så fantastisk !

En reise til en fremmed planet langt borte. Du reiser i rommet av universet og stiger ned på overflaten, en ukjent verden åpenbarer seg. Oppstigningen fra den fremmede planeten tar deg inn i neste stjernetåke og reisen kan fortsette i ditt beviset.

For meg personlige øyeblikk som er fanget inn av kamera. Om de er små eller store spiller ingen rolle, de er alle i mitt sinn.

Fiskemann, jeg unner deg den ene dagen på havet, hvor alt er stille. Den ene dagen blant de femti andre hvor havbleika speiler en klar himmel, og havduften smeller i nesa. Ramsalte dager med høy sjø og mye vind er fjerne perspektiver som for lengst er glemt. Ta dagen fatt og glem den ikke, for i morgen er havet atter en gang forrædersk.

Stille ligger havnen der. Vandrer langs bryggene og trekker den friske, kalde vinterluften ned i lungene. Fargepalletten på himmel og hav stryker meg ømt om fjeset så jeg ser solbrent ut. Stille ligger havnen der.

Det handler om virkelig å være til stede i nuet.....tilstede der det skjer nå. Ikke gå glipp av noe på denne jord, ei heller nattens løp fra start til slutt. Det handler om vår klodes liv, om inntrykkene, om deg og meg, om å leve fult ut, og om å brenne med en sterk flamme hver dag i livet vårt. Intensiteten av liv i oss.....intensiteten av å være en del av et godt og trygt lokalsamfunn med en fantastisk kystnatur rundt seg.......om det å leve !

Natt over Norge, magien av den sildrer gjennom kroppen min. Kystnattens gjennomborende vibrasjon fra dønningers brus inntar mitt legeme i et velde, et velde av behag. Oppdagelsen av kystnattens behagelige vesen siger inn over meg med stor fryd der jeg sitter med åpent sinn på vinterlig svaberg.

Dette musikkbilde forteller om kysten som ligger der og venter på deg. Du får lyst til å oppleve stemninger langs kysten og lengter etter inntrykkene. En lengt er satt i gang et sted i tankene dine og du får lyst til å ta beina fatt og gå en lang tur langs med kyststripen. Vær så god, bare ta en deilig luftetur, enten her på siden min eller langs kysten, eller begge steder.

Noen ganger blir enkeltmennesket rammet av en situasjon som isolerer og gjør at man blir alene. Ikke nødvendigvis ensom i ordets rette forstand, men alene i betydning av mental og/eller fysisk tilstand. For ikke å virke pragmatisk er det viktig å understreke at det å trives i eget selskap er sentralt for å ha det godt når man er alene, og at man derav nødvendigvis ikke har det så godt når man ikke trives i eget selskap.

Musikkbilde under her ble til når en venn av meg, i en periode ikke hadde det så bra !

I det vi går inn i året 2008 legger jeg ut et musikkbilde fra Mølen nok en gang.

Lydene faller inn i hodet på meg og tonene spres ut i armene, en prosess er i gang. Det er så deilig å la fingrene gli over tangentene. Jeg kan kan ikke en eneste tone utover det lille skalaen, men forsøker å finne frem blant de svarte og hvite likevel. En indre optimisme er i ferd med å bre seg da jeg finner tonene jeg har lengtet etter, og jeg lar det skje.....ja la det skje nå tenker jeg, la det skje ! Jeg tillater det å skje !

Jeg reiser meg fra instrumentet og går bort mot bokhylla bak meg, leser noen linjer om havet og går tilbake til tangentene igjen. Et bildelandskap danner seg i tonene. Et musikkbilde fødes i strømmen fra pianolyden, og jeg lar det skje !

Gi meg tid og rom, sier vi gjerne, som om vi er trengt opp i et hjørne. Det åpne landskapet er bare et steinkast unna de fleste som bor i Stavern, vi er privilegert som har nærheten til det. Å lage et musikkbilde med åpent landskap er alt annet enn lett, da jeg synes det er så fort gjort å gå i nedtråkkede spor i dette temaet. I den grad det blir en repetisjon av andre lignende verk skal jeg ikke utale meg for sterk om, men kan forsikre om at alt er leget ut fra eget hode. Skapelsen av et musikkbilde hvor både musikk og bilder er gjort av en selv øker i hvert fall muligheten for ikke å tråkke i gamle spor. Det er du (betrakter/lytter) som avgjør !

Skal...skal ikke...skal....skal ikke.....gå ut. For de som kjenner seg igjen, vær trygg, det skal både vilje og krefter til for å oppholde seg ute en hel dag i disse kuldegradene vi har fått trødd ned over hue om dagen. For ikke å virke negativ er det vel dumt å klage egentlig, og for min egen del er det jo himmelske tider, ikke bare med tanke på Jul, men også fordi motivene er mange og uvanlige. Uvanlige i den forstand at frosten legger seg så til de grader på trær, gress, og alt annet man går forbi med kameraet. Ideen til dette musikkbilde var ikke så vanskelig å konkludere med, men temaet var verre. Hva er det som fascinerer meg når jeg er ute på slike kalde dager, jo det må være motivenes evne til å "varme" meg tror jeg. Når jeg blir ivrig og ser et godt motiv engasjerer det så mye at jeg blir varm i kropp og sjel (i hvert fall sjel), og et annet moment er jo at fargene kan være varme, som oransje og rosa himmel og mange andre nyanser som reflekteres gjennom isens krystaller. Tittelen "Varm kulde" fikk ben å gå på i det jeg stod å frøs, men likevel følte en ytre varme fra omgivelser og motiver. Slike paradokser liker jeg gitt !

Frosten har lagt seg på Mølen ved Nevlunghavn. I lysets siste time en sen desemberdag speiler krystallene i isen seg mot skinnet fa en sydvestlig himmel og skaper det lille ekstra lyset som gjør det så godt å se på. Det blålige skjæret på rullesteinen utgjør restene av en allerede kort vinterdag, og med håp om at lysere tider snart må komme.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Fem fisheye-fotografier satt sammen i et musikkbilde som omhandler jorda vår sin avskoging. Budskapet ligger både i tittel, foto og musikk. Vet alle verdens ledere på Balikonferansen hvor stort ansvar som hviler på deres skuldre for å få til en avtale.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

I utgangspunktet var det musikken som ble til først, men jo lenger ut i prosessen jeg kom, jo mer fotografier dukket det opp i sinnet. Og da var det bare å begynne utvelgelsen av motiver etter hvert som resten av musikken ble til. Resultatet av denne arbeidsprosessen er at bilder følger musikken og at utvelgelsen da ble enklere for meg. Jeg bygger dette musikkbilde på livskvalitet og den påvirkning åpent landskap har på oss mennesker. Det blir en henvendelse til sinnets drømmende og fantasifulle hjørne, der åpenhet og følelsen av det å oppleve noe stort er til stede.

"Silence of Night" er et musikkbilde som hyller nattens stillhet og ro. Når jeg er ute på Nattfotografering senkes blodtrykket på en naturlig måte, som der og da gjør meg veldig godt. Følelsen av alle åpne sanser i natten trigger en tilfredshet jeg ikke opplever ellers i hverdagen. Noen ganger setter jeg kursen ut i natten når smertene brer seg i kroppen, og smertene blir borte. Den rare opplevelsen har fått meg til å undres på om nattens stillhet i seg selv kan være medisin for meg.

"FINAL FRONTIER" er det jeg ville kalle den siste grense i vårt fysiske univers. Ikke for at jeg tror jeg har rett i det, men fordi jeg tror det er en mulighet. "Tro kan flytte fjell" , sies det, man kan det virkelig det??? Jeg tror ikke på slike anekdoter eller andre begrep som måtte mene noe slikt. Jeg tror vi mennesker har begrensninger som ligger i vår fysiske natur, begrensninger som vi må overvinne for å komme videre. Utforskning av universet er en utfordring som vi først nå har begynt å se nærmere på, og bare under min levetid har man begynt å se dypere inn i rommet av universet. Min inspirasjon og tanker rundt utforskning av universet har levet med meg fra de første "StarTrek" seriene, tidlig på 70-tallet, hvor også romforskere i den virkelige verden har hentet inspirasjon til å utforme romfartøyer. Man skal ikke undervurdere menneskets fantasi og trang til å utbrodere, for en dag kommer det til nytte. Den dagen vi setter fot i en annen verden med livsformer vi bare kunne drømme om vil komme, men det tar bare litt tid. Kan hende de også har et uttrykk som sier at "Tro kan flytte fjell", hva vet jeg ???

Men en ting vet jeg.......jeg vil ikke få oppleve det selv, og kanskje det er nettopp derfor jeg har slik trang til å lage en reise for meg selv, som i dette musikkbilde !

Saltgruvene i Berachtgaden Østerike er en fantastisk opplevelse. En god venn og undertegnede tok turen ned i sydeuropa i juni og fikk et mektig og storslått inntrykk av regionen. De enorme fjellmassivene ligger ligger slik til at man nesten mister pusten ved å se opp på dem fra dalene nedenfor. Vi var på 2256m over havet og merket høyden da vi skulle gå rundt der oppe på toppen, men det var verdt det.

En tur inn i saltgruvene var også en opplevelse jeg aldri vil glemme. Svært godt tilrettelagt for oss turister med en fantastisk togreise inn i fjellgruvene, store sklier for å komme fra en gruve til en annen, innsjøer inne i fjellet hvor vi måtte over med båt og vandring i gruveganger med små forseggjorte opplevelsespunkter underveis. Det har vært en utfordring å sette bilder og musikk sammen da perspektivene har variert så voldsomt rent omgivelsesmessig, fra gruveganger til utsiktspunkter.

En reise hvor musikken går fra lys til mørke og fotografiene følger med. Til dette nesten 5 minutter lange musikkbilde har jeg valgt ut kun 4 fotografier. Musikken er derfor sentral og fotografiet skal kun forsterke det lydbilde som utfolder seg. Noen vil si jeg har utfordret mørke krefter i dette verket, og det kan hende jeg har gjort det også ?! Vår menneskelige mørke side har også et uttrykk, og kanskje avviser vi den for ofte ?

En reise i lavlandets kystlandskaper med bilder fra Brunlanes i Søndre Vestfold.

Tid er relativt, det ble slik etter Einstein. Hans teori endret verden slik vi så den, og gjorde oss i stand til å komme dit vi er i dag. Lyset spiller en stor rolle i hans teori, og det er litt rart å tenke på hvor stor rolle lyset spiller for meg som en skarve fotograf også. Dog jeg i min lille verden ikke måler lysets hastighet, måler jeg desto mer tid.

Floraen vår har en påvirkning på oss, selv får jeg en sinnsro av blomster. Men også når kornåkeren er i ferd med å modnes brer gule enger av korn seg utover landskapet vårt, og roen er der. Floraen vår er viktig og har flere funksjoner for oss mennesker, og i dette musikkbilde legger jeg vekt på roen jeg får ved å observere blomster.

I disse dager.....eller kanskje det er mer riktig å si.....i disse tider.....utkjempes en kamp om føden i vårt marine miljø. Det er ikke bare vinteren som gjør seg gjeldene, men også det faktum at torsken nesten er borte. Det er ikke til å unngå at slikt forplanter seg i næringskjeden og jeg må virkelig si at Skarven i de seneste år har blitt mer og mer husvant ved fiskebryggene våre. Det er nummeret før den er å anse som nærgående. Jeg forsøker å beskrive situasjonen i dette musikkbilde.

Slik et deilig sted gjør stort inntrykk på meg, og det handler ikke bare lyset her ute. Det er hele pakka som som slår en, både topografien, den lille uthavnen, lyden, lukten. Jeg fortviler litt, fortviler over at jeg ikke kan servere lukten av Storehavn. Lys og lyd gjør vel sitt, men lukten......jeg savner lukten jeg !

Ro, det er stille. Ro, det er tilfredshet. Ro, det er fred. Ro, det er å unnvære. Ro, det er å velge ro.

Jepp folkens, her kommer det et actionfylt musikkbilde med min favorittsport. Motorsport er noe helt annet enn det jeg bedriver tiden med til daglig, og jeg finner det inni mellom morsomt å vise litt av hva jeg holder på med utenom kystfotografering. Vi er en liten gjeng med kvinner og menn som har det kjempegøy med å lage levende -og stillbilder for motorsportmiljøet i Norge. Det meste av fotograferingen foregår på fritiden vår, og vi publiserer opptakene på Norges beste motorsportportal www.bilcross.no . Klikk på bilde for å se !

Med kulde som utgangspunkt er det betimelig å se til frostdannelser på flora og sjø. Vi kystmennesker har en unik mulighet til å se sjøisen i interaksjon med omgivelsene. Rundt steiner i fjæra krummes sjøisen oppover og danner katedraler av is. Formasjonene vitner om at vannet utvider seg når det omformes til is. Frost på floraen danner de herligeste krystaller, som sprer sitt lys i solens beskjedne stråler. Kystmenneske, ta det i øyesyn !

Frost ved kyst

Januar 2007, det er storm ved Rakkeboene. Jeg sitter på huk ute ved den gamle skytestillingen i et forsøk på å gjøre opptak av det frådende sjøen. Med standpunkt helt ytterst mot havet får jeg de fotografier jeg trenger. Min far sa til meg at han "aldri hadde sett Rakkeboene slik som nå" !

I det et nytt år blir til med sine blanke ark, reflekterer jeg litt over det å vandre mot nye tider. Skrittene er lette å ta nå som året er nytt og vi vandrer på en måte ut i ukjent mark. Med energiske skritt, dog litt forsiktige, plasserer vi oss i 2007. Alle opptakene i musikkbilde, både lyd og bilder, er gjort på den siste dagen i 2006 og den første i 2007.

Sammen er vi krutt heter det visst. Det samme kan man vel si om journalister og fotografer, de komplimenterer hverandre på en fortreffelig måte. Sammen er de også våre Tids-vitner, som jeg ynder å kalle dem (oss). Dette musikkbilde er en liten hilsen til alle som står bak kameraet, enten det er stillbilde eller film man driver med. Personlig synes jeg det er noe eget ved å betrakte en oppslukt fotograf (kvinne eller mann) i det man foreviger sitt motiv. Noen av oss putter inn utrolig mye energi for å få det til, og jobber meget aktivt for å få det til. Andre knipser i vei å håper på det beste. Selv velger jeg å betrakte meg som en seriøs fotograf med målsetning om å bli best mulig på det jeg etter hvert har lagt mye tid og energi i, nemmelig visuell formidling.

Når dette musikkbilde ble laget skriver jeg 18.desember 2006. Vi er inne i den mørkeste tiden av året nå, og vi har får fornemmelse av høytid samtidig, nemmelig Julehøytiden. Jeg har tatt meg friheten av å lage et musikkbilde som er ment å skulle beskrive de mørkeste dagene i året, velbekomme !

Musikkbilde er laget av motiver fra Stavern og omegn fra Januar - Desember 2006. I løpet av året har jeg gjort over 20 000 opptak, langt fra alle er tatt vare på. Enda færre er tatt med her, så valget av bilder til musikkbilde har vært alt annet enn lett. Enjoy !!!

Jeg hungrer ofte etter følelsen av å være på vei mot et mål eller et sted. Dette musikkbilde er sammensatt av bilder og musikk jeg forbinder med følelser av reise, å være underveis til noe..........

Uten inngående forklaring har jeg valgt å legge byrden av "frihet" til å tolke dette musikkbilde på hver enkelt betrakter. Det eneste jeg kan si er at frihet er et relativt begrep, enten man bor i verdens rikeste land eller man bor i verdens fattigste land.

I musikkbildene mine forsøker jeg å hente tilbake den følelsen jeg har når jeg er på location og gjør selve opptakene. Alt fra lyd, lukt, lys (syn), berøring, smak er deler i vårt sansesystem som ikke er lette å gi et uttrykk. Det nærmeste jeg kommer er å kombinere to kompatible genre, nemmelig lys og lyd i et forsøk på å beskrive det jeg føler.

Senhøstes er en tid med mindre lys en sommeren. Jeg vil likevel slå et slag for det lyset vi tross alt har rundt oss selv om måneden er november. Alt fra menneskelaget lys til månen og stjernene, er lys vi må utsnytte oss av. Her kommer en liten snutt som en hyllest til det lyset vi opplever på denne årstiden.

På våre breddegrader er det liten forskjell mellom høy -og lavvann. Det byr derfor gjerne på utfordringer å finne steder hvor man lett kan se forskjellen i topografien når havet flør eller fjærer. Imidlertid er Nalumstranda (Stretere) et unntak, og det ble en dag med opptak her. Resultatet finner du i Musikkbildet under som jeg har kalt:

Et musikkbilde fra herlige Skagen i Danmark, som jeg besøkte tidlig på høsten 2006. Et fantastisk sted å komme med alt det lys en fotograf kan begjære. Jeg tilbrakte to dager alene her ute og det var en flott opplevelse hvor følelser fikk spille fritt i mitt sinn. Stemninger jeg trodde ikke var mulig dukket opp, i form av lys eller tanker.

I mitt andre musikkbilde spiller jeg på de gode følelsene som mine fuglevenner gir meg. Disse elegante og flotte skapningene betyr mye for meg, og har gitt meg glede under vandringer langs kysten.

I dette første musikkbilde har jeg valgt å fokusere på ro og stillhet. Det er lagt vekt på såkalte "transetiske" føleleser hvor både lyd og bilde har en distinkt virkning på stemningen der du sitter. Slapp av og len deg lett tilbake, nyt en liten stemning i på kontoret eller hjemme ved å spille dette musikkbildet.