Black and Gloryus
Leter én etter kontraster, slutter en å lete når føttene berører svabergene på Mølen i månelys natt.
Det har blåst vest/sydvest kuling i noen dager da vi kommer ned til rullesteinene på Mølen, klokken er slagen 0000 for en stund siden i det min sidemann Roy trykker i vei på utløserknappen på sitt Canon kamera. Ord utveksles ikke, det er heller ingen nødvendighet å bli hørt, vi bare er tilstede for hverandre som to fotografer på utflukt i et mørke uten sidestykke. Roy trykker til på utløseren igjen og jeg begynner å bli utålmodig etter å trykke selv også......hhmmm, setter opp stativet og tar et oversiktsbilde før vi går ut på de bekende svarte svabergene.
Oppe på det lille platået retter jeg linsa mot syd for et oversiktsbilde, det ser kanskje ikke slik ut, men bølgene går store og lange inn over de glinsende svarte bergene ytterst ute.
Fra samme platå snus kameraet mot Jomfruland fyr, som lager sin egen karakteristikk med mørke perioder ute i horisonten. Rumlinga fra rullesteinene nede i fjæra lyder sterkt og overdøver lyden fra bølgene som bryter.
Vi går noen skritt lenger ned mot rullesteinene for å kjenne enda bedre på opplevelsen og rumlingen. Jeg stiller meg opp noen sekunder foran kamera for å lage en skikkelse mot det opplyste havet, det er jo greit å vise størrelsesforholdene på den måten også.
Så svart, så svart at det nesten gjør vondt. Svabergene her ute på Mølen er helt spesielle i så måte. Selv på lyseste dagen fremstår de som bekende svarte. I månelyset forsterkes skillet mellom lys og mørke mange ganger og det blir nesten uutholdelig flott å se på. En får vondt i magen.....så flott er det !
En vanndam har dannet seg på innsiden av svaberget, skilt av mørke og harde flater fra det frådende havet. Stillheten i dammen er påfallende i det bølgene ruller inn fra sydvest på utsiden. Skillet mellom de to vannmassene griper meg.....i det en skikkelig skyll med saltvann treffer både undertegnede og kamerautstyret og man skjønner med ett hvordan vanndammen ble til.
Et lite vågestykke må til får å komme opp på toppen av svaberget, men jeg føler dog at alt er under kontroll. Det anbefales forøvrig ikke å gjøre dette alene, men være to eller flere sammen, og gjerne med et tau festet til den som står sikkert lengre inn på land. Man kan aldri være forsiktig nok liksom !
En sværing av ei bølge ruller over skjæret og sjøsprøyten treffer meg rett i fleisen. Som ei våt katte tusler jeg ned mot Roy som sitter på gresset innenfor. Hadde jeg hatt en hale ville den pekt fremover mellom bakbeina akkurat nå, og med saltvannet rennende fra alle retninger på utstyr og klær får jeg undersøkt og trykket på knappene som styrer bakskjermen på kameraet. Ååhhhh....takk gode Gud for at det ble et bilde av det, og håpet om at bildet ville se like bra ut på skjermen når jeg kom hjem ble med ett unnfanget. En fotograf får liksom aldri fred i sjelen ser det ut til, men gjett om jeg ble glad da jeg endelig fikk satt meg foran skjermen i studioet og dette bildet kom frem.
Etter litt litt mat og prat i ei bortgjemt og vindstille kløft lenger oppe i terrenget, hadde vi fremdeles et par bilder å fange inn før vi tok kvelden, og her er det siste bilde fra mitt kamera denne natten. Håper du hadde en fin visuell opplevelse, og god tur ut i måneskinnet på Mølen hvis det skulle friste !
