Skagen, tur/retur
Vi skriver fellesferie og min bror og jeg har planlagt en reise til Skagen med min seilbåt. Det er S/Y Ducie Oceansailor sin første reise over det man kan kalle en liten havstrekning. En passe utfordring for meg selv og båten tenker jeg der jeg sitter klar under la og forbereder meg på turen. Det som har gjort størst inntrykk på meg under sjøreisen er Bjarnes evne til å finne løsninger på små problemer, enten de er rigg-orientert eller tekniske løsninger på navigasjonsutstyr. Min bror har vært den beste seiler jeg kunne ønske å ha med under overfarten, hans evne til å bevare roen har også gjort inntrykk.
For min egen del er det tilbake til kjent territorium når vi setter kursen ut søndre gap i Stavern. Skagerrak er et sjøområde med mye "rotete" sjø. Ikke rart de fleste som skal til Skagen legger turen lags svenskekysten, der man kan seile innaskjærs store deler av strekningen. Selv om det nå er noen år siden sist jeg var ute på havet er lengselen der ennå, og endelig skal jeg ut med eget seilfartøy. Bjarne er utnevnt til styrmann under seilasen og har fått i oppdrag å plotte kursen og ta posisjoner hver hele time. Som skipper på egen skute er det tilfredsstillende å ha gjennomført den første seilasen med skuta mi.
Bjarne og jeg planlegger en ny tur om ikke lenge, og da går turen enten østover eller vestover.
Sjøkart 305 representerer havstykket over Skagerrak fra Norge til Danmark
Bjarne og jeg har heldigvis vokst opp med båt og har alltid vært med når mamma og pappa skal på havet. Helt fra barns ben har vi lært oss å takle sjøen og dens bevegelser, samt lært og respektere havet og ikke frykte det.
Bjarne tar en posisjon med vår GPS
Jeg sørger for litt mat til sultne sjøulker fra byssa ombord i "Ducie Oceansailor"
Midt ute i Skagerrak
Skipperen ved roret
Vinden røsker tak i skjegget, og man føler den herlige vinden som smeker over fjeset.
Vinden lot lenge vente på seg under overfarten sydover, men til slutt kom det noe vind. Vi var i grunnen litt overasket over at vinden uteble så lenge, men slik er det jo på havet, værmeldingen stemmer ikke alltid med kladden. Dette var vi selvsagt forberedt på og gikk for motor da det ble vindstille perioder.
Danmark i sikte og fiskebåter dukket opp, et fint syn for slitne seilere som har tilbakelagt 85 nm i løpet av natten.
Skagen fyr er en attraksjon og det var litt spesielt å komme sjøveien inn mot fyret. Jeg har vært der flere ganger tidligere, men da med bil fra Hirtshals.
De gangene jeg har vært i Skagen tidligere har det vært med bil på landeveien. Det har ikke vært naturlig å søke opp havnen da, men nå hadde jeg en god anledning til å ligge i denne kjente havnen med egen båt. Derfor var det en stor skuffelse å se hvordan havnen er kommersialisert i stykker. Jeg hadde ventet meg en stille og rolig uthavn med noen få båtplasser, men fikk sjokk da jeg så hvor stor og overfylt havnen var. Vi bestemte oss for å bli over natten for så å seile tilbake til Norge dagen etter.
Etter en god natts søvn i Skagen havn var vi klare til overfarten nordover, og her ser man grenen eller tungen på Skagen i det vi passerer ut fra havnen.
Hjemturen ble preget av lite vind i begynnelsen av seilasen, men tok seg betydelig opp ut over natten. Vi kom til Stavern kl 0400 natt til fredag i stiv kuling. Det var en utrolig god opplevelse å konstatere at seilbåten var stabil i mye sjøgang og vind. Vi var slitne ved ankomst Stavern, men godt fornøyd med seilturen vår. Da vi var i ferd med å gjøre fast seilbåten ved kaia i Stavern diskuterte vi allerede neste seiltur sammen.
Takk for turen kjære broder !
Under: Bjarne står ved roret etter et voldsomt regnskyll
