Skummelt i Kjose
Vi går langs et jernbanespor, Rune Sørlie og jeg, og er på vei bort til et forlatt sted. Det gamle Feriehjemmet til NSB har ikke vær feriehjem på mange ti år nå, og den store brakka har også en forhistorie før det ble feriehjem. Vi rusler bortover langs sporet, det er lenge siden Rune var her sist og undersøkte bygget og spenningen er til å føle på når vi nærmer oss.
Når vi forlater sporet går vi gjennom gjengrodde grinder og opp råtne trapper av tre.
Vi er plutselig fremme og brakka dukker opp mellom tett grodde trær og busker. Den gamle eks.tyske brakka ser skummel ut der den ligger synes jeg. Rune går litt i forveien og står i inngangsdøra til brakka når jeg kommer ruslende.
Vi ser litt rundt inngangspartiet og gjør oss etter hvert klare til å gå inn. Jeg trenger litt annet utstyr for å fotografere her inne, sier jeg til Rune. Og i mens jeg setter opp kameraet for fotografering inne i brakka undersøker Rune om det er sikkert å gå inn her, for vi vil nødig at hele kåken skal rase sammen over hode på oss.
De første glimta inn i bygge får det til å gå kalt nedover ryggen på meg. Det har vært noe her, sier Rune plutselig, og jeg svarer ikke, jeg bare konstaterer at jeg ikke er tilfreds med at det har vært andre her like før oss. Vi har jo ikke en gang kommet inn i bygget før de ubehagelige tingene setter oss litt i beredskap.
Vi setter beina ned forsiktig da vi går inn i bygningen, best å være på vakt, vi kan gå rett ned i kjelleren hvis vi trår feil på de råtnende gulvplankene. Rune roper tilbake til meg at jeg må gå på de store bjelkene og at han holdt på å gå gjennom gulvet da han gikk på plankene mellom de store bjelkene. Jeg tår forsiktig og tenker mer på å beskytte mitt nye 1DMark II N - kamera enn meg selv i det jeg fortsetter innover i de halvmørke lokalene.
De grønne og grelle veggene slår mot meg da jeg kommer inn i neste rom. Jeg tror ikke mine egne øyne, er det mulig å bruke en slik psykedelisk farge i et rom ?! Jeg tar et bilde innover i dette rare lokalet.
Vi er på leting etter gamle gjenstander fra krigens dager, men også gjenstander og papirer som kan dokumentere selve bygningen og bruken av den. Ofte ligger det gamle aviser og annet skrot i isoleringsmaterialet sier Rune. Det kan være en måte å tidsbestemme byggingen og forteller gjerne om det lokale nyhetsbildet den gang. Jeg blir mer og mer anspent i det vi går inn i de indre gemakker. Med ett ser det ut til at hele taket har rast sammen i den delen av bygningen som står vendt mot Farris-vannet og åpninger i taket viser oss veien til trekronene på utsiden. Snøen i fjord vinter ble trolig for mye for den skjøre takkonstruksjonen.
Rune roper og heier lenger inn i brakkebygget. KOM....KOM......hører jeg, og i det jeg tar opp kameraet for å knipse, som på refleks har Rune allerede kommet seg bort til meg. Jeg så noe lenger inn og ikke så langt fra utgangsdøra på nordsiden av bygget, sier han heseblesende. Jeg svarer med å rette kameraet i den retning han kom fra og i det jeg ser bevegelse river jeg av flere rammer med kameraet. En skikkelse viser seg i uskarp kontur mot lyset utenfra.
Med ett glemmer vi tid og sted og rømmer ut fra bygningen som to vettskremte barn. Jeg tenker at det er en fyllik eller en stoffmisbruker som har funnet veien inn, men tenker også at det kan være en gal mann som er på fri fot fra et eller annet fengsel. Jeg tar noen siste bilder inne i bygningen i det Rune løper ut.
Og jeg tar beina fatt etter Rune da han forsvinner ut til høyre i døra.
Omsider kommer vi oss ut og får roet nerven litt. Vi begynner å le av oss selv der vi står på utsiden, og rusler etter hvert rundt bygget og bort til fremsiden som står mot Farris-vannet.
På andre siden av bygget er det en Kjeller-inngang og Rune fortsetter uredd inn i denne. Se her da, roper han fra en nedrast vegg og holder et gammelt skilt opp foran meg. Hehe....vi ler begge av skiltet som varsler om skumle ting og maner til forsiktighet.
Jeg passer på å ta et bilde av inngangen til kjellerrommet, det ser ikke akkurat sikkert ut å gå inn der synes jeg.
En liten stund etterpå kommer Rune ut fra kjelleren. Han hadde funnet noen gamle tyske stoler, og hadde sett etter spesielle merker på disse. Han måtte gå ut med uforrettet sak og uten å ha funnet noen merker på stolene.
Men han hadde med seg noe annet spennende ut fra kjelleren, nemmelig gamle fotomagasiner fra 50-tallet. Vi bladde litt i magasinene og fant frem til de mest vidunderlige ting fra gamle fotoapparater til fremkallingsvæske. Det var et artig innslag i de andre ruinene.
I det vi runder bygget på fremsiden kan jeg ikke unnvære å rive av noen rammer fra nede i skrenten og mot bygget. Det ligger der så øde og forlatt, litt skummelt og medtatt, og i sin silhuett ruver det nærmest mot meg som en høy borg.
Før vi tar til med turen hjemover går vi innom uthuset som ligger bare noen meter fra hovedbrakka. Her finner vi igjen gammelt fotoutstyr. Det er en stor åpning i taket også her, men det gjør det bare letter å finne gjenstander i lyset som strømmer inn derfra.
Rune finner en gammel boks med fremkallingsvæske. Da får jeg en idé og sier at han må finne seg en positur så vi får tatt et bilde av ham med boksen. Rune fornekter seg ikke og i det vi ser tilbake på de spennende timene inne i det gamle feriehjemmet til NSB, spøker han seg til og setter opp en skummelt fjes for fotografen.
Bøøøøøø........!!
Explorer : Rune Sørlie Foto og tekst: Svenn Dvergastein