Et krigsminnesmerke over to verdenskriger
Unik i sin struktur strekker en pyramide seg mot himmelen ute ved havgapet i Stavern. Omringet av kyst og hav er den synlig for sjøfarende og andre. I ærbødighet stiger jeg opp trappen som etter Norrøn mytologi er trinnene til Valhall, og på toppen av trappen entrer jeg to høye dører inn i en vandrerhall.
Over 6000 Norske sjøfolk falt under 1 -og 2 verdenskrig og Minnehallen jeg nå står i viser den respekt som skal prege oss ved besøket her ute i havgapet. Stillheten i rommet under den høye domen slår meg nesten ned, og i takknemmelighet bøyer jeg mitt hode. I frihet fra krig i 2006 blir mitt indre tidsgapet tilbake til 1 -og 2 verdenskrig mindre nå. Med søyler og 11 symbolske kranser er veggene prydet.
Minnehall (vandrerhall)
Den høye dom
Kranser og søyler
En av de elleve kranser
Krans i monter i midten av Minnehallen
Buevinduet speiler seg symbolsk i monterglasset
Nedgangen til en katakombe med minnetavler blir et sterkt møte med virkeligheten i krigsårene. De falne sjøfolk sine navn er preget inn i bronse og jeg leser noen fra hver tavle jeg står ved. I stillhet står en flaggdekorert kiste i midten av rommet med skulpturen "Mot dypet" i bakgrunnen. Klumpen i halsen blir større !
Andektig stiller jeg meg opp ved enden av kisten og tar innover meg rommets budskap om de offer som er utvisst ved å gi sitt liv slik at jeg kan stå her i dag som et fritt menneske. I erkjentlighet går jeg så opp av katakomben og ut i friheten.
Navnetavler over falne sjøfolk
En stemning å ta innover seg
Sterke symbolikk i rommet
Statuen "Mot Dypet"
Som vokter av minnesmerket står Evensen ved inngangen da jeg forlater Minnehallen. Etter en lang karriere på sjøen er han kommet hjem sier han. Her i Stavern bor han på Sjømannshjemmet og tar sin plikt her på stedet med stor iver og glede. Etter en fin samtale har jeg hans egen historie i minnet da jeg rusler nedover bakken og bort over stien.
