En reise i tid og rom.......
Som arrangør er Tore en av de beste i Norge. Hans person er det beste av det beste, og kompetansen han sitter på er svært god. Denne historien begynner sommeren 2005 og jeg hadde fotoutstilling i Fangehullet ved Fredriksvern Verft. Tore kom bort til meg etter et besøk nede i Fangehullet og lurte på om jeg ville stille ut fotografier til neste år. Da det ble klart at jeg skulle stille ut på Lindesnes Kystkultursenter sommeren 2006 ble jeg veldig glad.
Året har gått siden den gang og i dag sitter jeg her hjemme og ser tilbake på den turen jeg tok til Lindesnes for noen dager siden. Fotografiene er tatt hånd om og henger i nyoppussede lokaler i den gamle fabrikken på Ramsland, midt mellom Vigeland og Lindesnes Fyr. Nesten rart å tenke på at året allerede har passert og at utstillingen åpner.
Reisen begynner i Stavern torsdag 22.juni 2006. Det er tidlig morgen og jeg har lastet bilen med fotografier og annet krims krams. Klar for stille ut bildene kjører jeg av gårde og ankommer Vigeland 4 timer etterpå. Vigeland, kunstneren som bodde ved broenes sted.
Vigeland
Broenes sted
Jeg treffer min fetter Tore ved Vigeland sentrum utpå ettermiddagen, etter at jeg har foretatt en vandring på stedet blant broer og kafeer. Blid som en sol, som vanlig, kommer Tore kjørende i sin trauste VW-Passat. Ikke noe å si på humøret til den mannen nei, og et hjertelig møte finner sted mellom to fettere på Vigeland.
Arrangør Tore ankommer Vigeland
Etter litt skravling på Vigeland setter vi kursen ut mot Lindesnes Fyr. Det skal vise seg å bli en fantastisk reise langs landeveier med sjøbodene liggende tett i tett. 2 mil med landevei hvor vannkanten står helt opp til bildøra må sies å være spesielt. Langstrakte strender og måkeskrik følger oss mot vår destinasjon.
Med vannkanten rett ved bildøra
Tore på sporet.......og vi skimter Kystkultursenteret......
Den gule og nyrestaurerte bygningen dukker opp
Plutselig står vi der på på Galleri Ramsalt. Jeg føler meg som en liten unge og gleder meg til å ta fatt på opphengingen av fotografiene.
Ankomst
Tore på sporet.......
Etter en rask innlosjering skrider vi til verket og begynner å losse bilen min for fotografier og annet krims krams. Det flotte Galleri Ramsalt står som et monument over svunne tider da vi parkerer bilen inntill. Vi må ta et bilde av oss foran bygningen sier jeg, og som så gjort.
Galleri Ramsalt
Min fetter Tore (venstre) og meg selv til høyre, klare til å sete opp fotografiene
Den gove settingen på Galleriet er slående og for meg er det som å komme inn i en katedral. Jeg ble så glad for å se de flotte utstilingslokalene. Her skal det henges opp fotografier tenkte jeg. Tore var veldig flink til å hjelpe med opphengingen, noe jeg ikke hadde klart alene. Så vi skred igjen til verket og fikk alle fotografiene opp rundt to flotte gamle falsemaskiner. der ble de hengende fra taket og stemningen i utstillingslokalet var helt topp.
Ramsalt og utsøkt
Tore bak vaktdisken på Galleriet
Et av fotografiene mine ved oppgangen til annen etasje, der Knut Bry stiller ut
En stolt fotograf i Galleriet
Informasjon om meg og mitt
Kvelden var i ferd med å rinne ut og vi tok en rusletur rundt i lokalene da vi var ferdige med opphengingen av fotografier. Som arrangør for de tre (meg inkludert) kunstnerne utbrøt Tore "dette blir ramsalt nok for meg" og kunne konstatere at det virkelig ble en en fin kombinasjon med oss tre utstillerne i lokalene. Glede og fornøyde tok vi kvelden.
Morgenen etter var jeg tidlig oppe og tok runde rundt på området. Jeg måtte avfotografere bygningen før jeg satte snuten hjemover igjen til Stavern. Et eventyr reise i tid og rom var ved sitt utløp og jeg hadde en følelse av velvære der jeg gikk og betraktet Galleriet fra utsiden. Og som nærmeste nabo med ei flott lita fiskebu kunne ikke Galleriet vært mer perfekt for meg.
Den lille fiskebua tett inntill Galleriet
Galleriet sett fra sjøsiden
En monumental bygning i aller høyeste grad
Sett fra nord mot syd
Så takker jeg Tore for muligheten å stille ut ved Galleri Ramsalt. I august skal jeg ned for å ta fotografiene hjem igjen, men kanskje det ikke blir nødvendig da noen andre fikk lyst til å gjøre det samme. Det er slikt tiden selv får vise og i mellomtiden stiller jeg også ut i Stavern. Fornøyd og stolt satte jeg snuten hjemover igjen, og mon tro om det ikke blir sene timet før jeg når Stavern.
Hilsen Svenn Dvergastein ----OceanSailor