Tilbake

Høst ved elvebredden

Det hersker ro ved elvebredden, som egentlig ligner mer på en bekk nå for tiden.  I mangel på vannføring snirkler den seg nedover elevleiet som en ål og danner små vannreservoarer her og der.  Klukk klukk klukk sier det når vannet treffer en liten sprekk mellom stein og fjell og raslingen av vannet roer meg ned der jeg sitter like ved utløpet av et av de små vannreservoarene.

Høsten er atter her, men like velkommen som før.  Blandingen av lukter fra råtnende blader og friskt vann strømmer gjennom marg og bein og setter i gang ulike minner fra tidligere år.  Det er fremdeles insekter langs elven og småfuglene som ennu ikke har trukket sydover tar til seg de siste godbitene før de også setter nebbet mot syd.  En kald trekk fra nord setter nedover langs elveleiet, og i de lav høstlige solstrålene damper det av pusten min.

Det danner seg små vannreservoarer flere steder nedover elveleiet

Revebjella trives godt i den kalde høstlufta langs elven

Enkelte steder setter elven ut etter bratte små skrenter mellom sol og skygge fra trærne

Høstløvet viser seg fra sin beste side når det ennu henger i en tynn tråd lengst ute på grenene

Nederst i den bratte skrenten flater fjellet seg ut der vannet igjen flyter rolig over kanten......god høst !