Morgenstemninger og refleksjoner i Nordre Vestfold
Morgenstemninger er og blir noe av det beste jeg vet. Jeg er klar over at et favorittema er gjenstand for å repetere seg selv og det gjør jeg gjerne, men med forskjellige motiver. Repetisjon kan ha en fin innvirkning på oss mennesker, og kanskje det kan være med på å få tilbake det bilde man har av et sted eller en ting. Det å skape en stemning er det samme som å gi den enkelte en opplevelse.
Klokken er litt over to på natten, jeg har fått sukatene ut av øynene og stirrer bort på kameraet som står å skriker etter å bli tatt i bruk. Etter lang tid med andre gjøremål er det på tide å ta fatt på morgenstemninger. Nå får oppussing være oppussing og båt være båt, jeg bestemmer meg for å bruke dagen til det jeg aller helst vil gjøre, fotografering ! Etter en rask sjekk av utstyret setter jeg meg i bilen og farer nordover i fylket. Jeg stopper første på den gamle E-18 ved Borgeskogen og titter nordover på en øde E-18. Rart å tenke på at jeg står på den gamle E-18 og ser på en E-18 som straks er for gammel, for snart ligger det tre E-18'er ved siden av hverandre her. To gamle og en ny, men de gamle har fått andre navn og er riksveger blitt. Morgenstemningen setter sitt preg på vegen og skaper den om til noe pent og pyntelig i landskapet, noe man ikke ville si når man sitter i kø og trafikken ikke er til å stogge. Jeg tror det er litt sundt å oppleve E-18 på en annen tid av døgnet, og ikke bare på dagen. Inntrykket av en E-18 som er rolig får en til å tenke på menneskets skaperkraft og ikke på tett trafikk.
Klokken har blitt litt over tre om morgenen. Jeg har kommet til Horten og befinner meg på gamle tomter, Karljohansvern. Den gamle offisersmessa ligger i ly av store trær og deler av bygningen bader i lyset fra en gryende soloppgang. Fargepalletten har vært raus med grønn og oransje her jeg står og betrakter gamle minner. Minner fra en tid med andre perspektiver på livet er nå blitt fortært av fotografiets verden, og jeg forsøker å kjenne etter om jeg savner tilværelsen i uniform. Men nei, det er ingen savn i meg. Jeg tenker at jeg en gang gikk inn i marinen med innstillingen "For Konge Fædreland og Flaggets Hæder". Dagens marine er ikke det samme som før, og de gamle idealer er borte. Og så finner jeg meg stående her, plutselig glad for å ha overvunnet savnet og med evnen til å gå videre i livet med gjøremål som jeg tidligere bare drømte om. Fotograferingen har blitt det jeg en gang drømte om, og har hjulpet meg til å se verden på en ny og kanskje bedre måte.
Jeg skriver kl 0315 og står ved fergekaien i Horten. Det er to kaier å legge til her nå, og den som her er fotografert er den nyeste. Jeg pleide å ta fergen over bare for å få meg litt sjøluft før, men det er lenge siden nå. Mon tro om jeg skulle gjøre det samme en annen morgen, bare for å se om jeg får den samme gode frihetsfølelsen. Dog er det nok ikke behov for det, da jeg har frihetsfølelsen mer eller mindre permanent i disse dager. Men fergen ligger likevel med sin buk blottet og inviterer til en tur, så takk for det, men heller en annen gang kanskje.
Motivet av fergen mot en morgenhimmel. Den store haikjeften ruver over meg, brrrrrr.....blir nesten litt grøssen der jeg står med kamera og stativ på innkjøringsrampen. Folk tror vel jeg er spinn spenna gal som holder på her klokken tre om natten, men det blåser jeg i, for hovedsaken er jo at jeg har det gøy med det jeg gjør. Natten har liksom blitt mitt andre rike, min andre verden med utallige muligheter og motiver. En verden hvor jeg befinner meg alene for det meste av tiden, en god tid med andre ord. For en som liker å være i eget selskap er det helt ideelt å fotografere om natten. Tenk at det kan være så stille ved Norges travleste fergekai !
Et noe spenstig motiv kommer til sin rett når jeg har satt snuten sydover fra Horten. Jeg er fremdeles i Horten, men har kommet meg ut av bykjernen og ut til Steinbrygga. Et stykke lenger sydover ser jeg oljetankerne som ligger til ankers og venter på last fra Slagentangen Raffineri. Klokken har passert kl 0330 og lyset gjør inntog fortere nå som morgenen tar til for de som skal pendle til Oslo for å gå på jobb. Jeg står her i stillheten og ønsker de god tur innover til hovedstaden, selv er jeg lykkelig som kjører i andre retning, i det taubåten fra Raffineriet går med forsyninger mellom de ventende lastebåtene.
I det jeg kommer ned til Slagentangen ser jeg det samme skipet (bildet over) fra en annen vinkel. Det er rart å tenke på hvordan avstandene i landskapet spiller èn et puss av og til, for skipet ser ut til å ligge lenger inne enn det jeg hadde tenkt da jeg så det fra nord. Slike fenomener forundrer meg og gir meg også erfaring med landskapsmotiver. Det vidstrakte landskapet ved Slagentangen stiller til stor kontrast mot oljetankerne som ligger på reia. Korn og kål er satt i jorda og bonden har sitt å stri med når han pleier maten vår. Oljevirksomhet i samspill med natur og dyrking av grøde fascinerer og er ikke bare et paradoks, men også noe av det mest naturlige sin finnes når man står her. Man har i tillegg funnet ut at man skal utsnytte varmeenergien fra Raffineriet bedre og transportere varmen til innbyggerne rundt om. Industri og natur kan gå hånd i hånd når forholdene ligger til rette.
Klokken er passert halv fire da jeg befinner meg nede ved Vallø. I det fjerne skimtes Bolerne Fort, eller det som en gang var Bolerne Fort. Lyset er nå i ferd med å ta overhånd. Jeg fortsetter sydover.
Når man dykker mer ned i materien blir lyset gjenspeilt etter de lokale forhold. Det å ta et nærbilde krever andre egenskaper av meg som fotograf og utstyret jeg har med meg. Trosten har funnet seg en god mark på et av de næringsrike jordene nede på Vallø.
På dette jordet dyrkes det gule blomster, jeg har hørt rykte om at disse brukes blant annet til biodiesel. Takk seg til at man etter hvert gir Slagentangen litt konkurranse. Dette landskapsbilde er hentet fra Huseby rett ved Tønsberg.
Jeg avslutter morgenturen her ved Tønsberg havn, og finner ut at det rett og slett begynner å bli fòr lyst for å ta inn skikkelige morgenstemninger. Etter å ha rotet litt rundt i Tønsbergområdet har klokken rukket å bli kl 0500 og jeg setter snuten hjemover. Nordfylket vårt har mange fine områder å ta i tu med for en fotograf, så det vil nok bli flere turer nordover. For denne gang sier jeg takk for meg.
