Tidlig vår på Stavernsøya kan bli en fin opplevelse. Natt og litt overskyet vær sørger for at Stavern lyser opp himmelhvelvingen og fine stemningsbilder oppstår.
Det er sent i april da jeg flere kvelder var ute på øya for å foreta opptak. Med kaffe og skiver i sekken og hodelykten på ruslet jeg rundt ved trærne og inne ved bukta. Kan det bli bedre tenkte jeg, mens jeg skjenket oppi litt kaffe til meg selv og slurpet forsiktig til kanten av koppen. Ei skive med smør og brunost fant veien til magen også.
Det er noe magisk med lyset som spiller som fint over himmelen bak Citadellet. I sundet ligger sjøen med små krusninger som vinker lett til meg, mens lykta blinker med sin røde sektor i søndre gap. Mørke skygger fra skjær og odder sniker seg innpå som som utstrakte armer som for å si velkommen til mitt rike.
Sørover i Kjærgårdsbukta skimter jeg Stavernsodden fyrlykt, også den med sin røde sektor blottet. Det er lavvann nå og Tjelden har ennu ikke gått til ro for kvelden, men spiser av skjell og snegler i fjæra. Bortover kaikanten kommer restene av gamle fortøyningspåler til syne, tenkt at de er fa gamle tider på 17- og 1800 tallet. Stillheten er slående og voldsom i det jeg rusler tilbake mot båten min.
Med båten i sikte setter jeg opp stativet ved Trærne og river av et skudd inn mot Stavern, fremdeles med samme lukker og blender. Alle gode ting er tre tenker jeg i et øyeblikk, og tar frem termosen med varm kaffe. Her kunne jeg blitt til i morgen tidlig tenker jeg idet jeg atter skjenker i en kaffetåre til nytelse i natten.
I skinnet fra de oransje lyskasterne på Citadellet finner jeg veien ned til vannkanten og blir stående, betraktende, geisende, drømmende og i fullstendig synkronitet med tilværelsen. En følelse av en fjern strand kommer krypende inn i sinnet, en strand under en annen himmel, en strand langt herfra og hvor man bare kommer til med seilbåt. Isla Ducie sine strender ?!
Kaffe og skiver er drukket og spist, jeg føler meg mett og tilfreds da jeg går mot båten for å sette kursen inn til havn. Mett også av inntrykk og impulser fra et fredelig og stille øy-paradis går jeg ombord i det de første regndråpene lander på kameralinsa.
OceanSailor