Tilbake

En liten smak av Vestfoldvinteren

Når nordøsten setter inn og blåser kan det virkelig være kaldt her i distriktet, men som regel er vi heldige og slipper unna med relativt høye temperaturer gjennom hele vinteren, og da fra sydvest.  I kystnaturen går livet sin gang blant både pelskledde og fjærkledde, dog kan man noen ganger lure på hvordan små dyr og fugler klarer å holde det gående vinteren gjennom.  Den forblåste naturen ytterst i vår skjærgård inngir ikke til overvintring, men den lune og milde kystskogen på innsiden er fint sted å tilbringe kalde dager og netter for dyrene.

 

Det er nok lenge siden denne båten på Stretere har sett sjø, men vinteropplaget er solid nok skulle man tro.

 

Fra stranden på Stretere snur jeg kameraet og skimter odden ute ved Donavall

 

På andre siden av stranda skimtes Bøvre i det fjerne, bak Skarveskjæret

 

Rett ut fra stranda kommer man nærmere Skarvene, som sitter og lufter vingene etter matauken.

 

Borte ved Hummerbakken kan man turen helt ned til Storehavn, ytterst ute ved havet.  Den lave vintersola er bare helt fantastisk å få med seg.

 

Her ute ved Storehavn finner man de mest hardføre plantene vi har langs Vestfoldkysten, og de klorer seg fast så godt de kan i den iskalde vinden.

 

De varme fargene på vekstene her ute er et lite paradoks, her jeg står og fryser med neglesprett på fingrene som holder rundt kamera.

 

De ellers så deilige svabergene om sommeren blir oftere og oftere badet i sjøsprøyt på denne årstiden.  Garnfestene på fjellet har vel liten eller ingen funksjon nå, og står der som nakne einstøinger.

 

Fra Storehavn kan vi se Tvistein fyr, som bader seg i restene fra en lav vintersol

 

Og i kystskogen kan vi se Blåmeis på jakt etter mat

 

Blåmeisen (nærmest) og Kjøttmeisen er som konkurrenter å regne i jakten på mat

 

Denne lille krabaten heter "Fuglekongen" og spiser masse konglefrø, her på vei inn mot en innbydende kongle i denne furua.

 

Etter en opp/ned landing skulle man tro den har hode ut av ledd der den sitter og glor bort på den fristende konglen.

 

En annen kjent profil i bartrærne er Ekornet, og denne lille tassen lurte fælt på alt bråket fra speilrefleksen min...........

 

..........men ble fort vant og viste seg fra sin tøffe side ved sprinte i full fart opp og ned trestammen, bare noen få meter fra undertegnede.

 

Så runder jeg av med et bilde av Tvisten fyr, sett fra Storehavn.  Fortsatt god vinter !