Dvergastein

Archive for the ‘Fauna’ Category

Ei Rå og en Gjøk i umiddelbar nærhet til hushjørnene hører med til de hverdagslige hendelser på Fuglevik.  Heldig er jeg som får ta del i faunaen, og spesiellt nå som det er høybrunst for Rådyrene.

Gjøken lusker rundt på greinene bare noen få meter fra verandaen min

Råa lusker også rundt rett utenfor huset.  De hopper og spretter rundt, like ville som bukkene nå i høybrunsten.

Kjærrgårdsbukta blomstrer ennå, dog med noen litt annerledes blomsterkvaster.  Ja for de fremstår nesten som nysprungne vannliljer når stjertene flaggrer på de gressende ettårs svaneungene.  En stillestående og kjølig luft sørger for et lydeldorado hvor jeg kan høre vannet sippler fra luftbårne svømmeføtter.  Da jeg forflyttet meg ned i vannkanten kom to voksne og hele seks unger sigende mot meg.  Tillitsfult begynte de å beite på sjøgresset, bare ti-femten meter fra fjæra, som om jeg ikke var der.

Kaldt er det, mørkt er det også, men godt blir det !

Fotografiene i denne artikkelen er rene opptak fra mitt kamera og fra kystnaturen her ute i Brunlanes.  Jeg synes bare det er viktig å få understreket dette faktum, nemmelig at disse fotografiene ikke er Photoshopa.  Grunnen til at jeg føler jeg må si dette er enkel, da jeg har fått flere spørsmål om hvordan jeg gikk frem i Photoshop for å få de gode resultatene……hææ, har jeg bare svart tilbake og stilt samme spørsmål i retur.  Hva får deg til å tro at jeg har gjort noe som helst med dette bilde, bortsett fra å ilegge det all min erfaring og kunnskap om fotografering under selv opptakene der ute i kulda og mørket ?

Jeg kan forsikre skeptikerne om at jeg ikke farer med løgn, og driver heller ikke gjønn med folk.  Alle opptak jeg gjør og har gjort er autentiske orginaler fra kameraet mitt, hvis jeg da ikke spesifikt har gjort mine betraktere oppmerksom på noe annet.

Man kan ikke akkurat si det er å røpe en hemmelighet, men dette blå bilde er faktisk et resultat av at linsen dugget så fælt.  I tillegg frøs dugget til is på linsa og derfor det litt tåkete uttrykket i opptaket mitt.  Relativt lang eksponering og riktig bruk av lyskilder, samt god tålmodighet og evne og vilje til å gjennomføre ++++ en masse andre faktorer der ute i vintermørket skulle vise seg å gi resultater, dog uventet sådan.  En positiv overaskelse i høyeste grad !

Der har du fotografiets eventyrlige tilfeldighet, tenkte jeg da jeg så opptaket på displayet bak på kamerahuset.  En varmende stikkpille i en frossen kropp her ute på de vinterlige svabergene.  Er det rart jeg gleder meg til en ny fotovinter

I et landskap, nesten utenfor rekkevidde av fugler som vil spise den.  Et valg som også medfører en glissgrent topografi av et gråsprengt steinlandskap helt ytterst ved landmassens slutt.  Sommerfuglen har funnet sitt hjem på Mølens uutholdelige mengder av rullestein, og lar meg kommer helt innpå for for å rive av en macroeksponering.

«Om litt er kaffen klar», tenke jeg i det trakteren var satt i gang kl 0630.  Hadde vært oppe siden kl 0430 og lest litt, sittende i stolen i stua.  Plutselig var de der !

Små klover trådde snøen rundt hushjørnet, som om de var selveste forsiktigheten.  Vare, nære og sarte.  Der var litt sånn….»Unskyld at vi tråkker på plenen din Svenn, men vi bare elsker Eikenøttene som falt ned på bakken i fjord skjønner du».  De fikk gå uforstyrret bare to meter fra meg, og av alle ting stod jeg med en 70-300 mm linse.  Trakk meg tilbake, skjenket en kopp nytraktet kaffe og ventet litt til, på at lyset skulle bli bedre.

Morgenstund har gull i munn

Mange betrakter meg som fotokuntner, selv om jeg aldri har sagt det om meg selv.  Likevel ser jeg det som en ære å få slike bemerkninger på meg, og ikke minst blir jeg ydmyk.  Etter som tiden går ser også mange, meg selv inkludert, et mønster og en tråd i fotograferingen.  Det er jeg glad for å konstatere, for det gir en mening til det jeg ønsker å formidle.

Nylig har fokuset vært på nattmacro fotografering i skjærgården her i søndre Vestfold.  Det å gå tett på de minste ellementene i strandsone og på svaberg pirrer min nysgjerrighet.  Fotografiet under er en av mine egne favoritter fra opptakene gjennom vinteren 2008/2009.  Trykk gjerne på bilde for å se det i større format.

Flere Macro-fotogafier her 

Musikkbilde  «Kystnatt» setter også en strek under 2009-vinterens opptak her ute ved Stavern og Brunlanes.  En godbit eller to er kanskje å fornemme her, i så fall ville jeg være veldig glad for det.

Trykk gjerne på bilde for å spille det av

Navnet skjemmer ingen, og spesiellt ikke Gravanda.  Det praktfulle vesenet graver nemmelig redet sitt ned i bakken, derav navnet «Gravand».  Andefuglene flyr med stor fart og kvekker (eller småkvittrer) når de flyr, om det er for å fortelle de andre i formasjonen om endringer i linjene vites ikke.  Men at de er en estetisk fryd å se på under flugt, er det overhodet ikke tvil om, dog kan det se relativt kaotisk ut når de lander på land.

I den senere tid har jeg hatt den udelte glede å fotografere arten både under flugt, på land og i vann.  Ta gjerne en titt på noen fotos under her ved å klikke på ingressbilde.

To hanner oppvarter en hun, der de kommer flygende i lav høyde over den ytterste odden.  Det er leketid for hannene nå og alle vil ha seg en hun.  Men det ikke så lett for de virile hannene når kvindene gjør seg kostbare og kan plukke villig vekk fra et godt utvalg av partnere.  Dog er ikke andrikkene de som gir opp så lett og små kamper oppstår om kvindenes gunst.  Go’lyder fra hannene gjør det ikke noe særlig enklere for den kvindelige bestand av Ærfugl å velge partner.

Det er et av de nydeligeste dyrene vårt øye kan skue ute i naturen.  Her i søndre Vestfold, nærmere sagt Brunlanes, er det spesiellt tett befolket med Rådyr.  På snøfulle vinterdager står dyrene overfor en ekstrem kraftanstrengelse når de skal finne mat i snødybder på opp til 1 meter.  Heldigvis har vi ildsjeler her på neset, som forer med riktig mat til dyrene i disse tider.   Se flere bilder