…….er nok den beste måten å karakterisere situasjonen på, i landskapet rundt Bondebrygga i Naverfjorden.  Det er nå tre instanser som ikke blir enige om brygga skal oppføres på nytt eller ikke.  De tre instansene er Kommunen, Fylket og Rettsaparatet   = Kaos.

Det som en gang var Bondebrygga, mot nord

Som om ikke det å riva Bondebrygga skulle være nok, så registrerer jeg også at det nå er planert ut og lagt ut steiner bare et steinkast nordover.  Det er mulig dette er i tråd med kommunale vedtak, men jeg tillater meg likevel å spørre om dette er tilrådelig å gjøre langs en allerede hardt presset Brunlaneskyst   = presedensskapende.

Er det meningen at det skal komme flere flytebrygger også kanskje ???

I et område som best kan (kunne) beskrives som et kulturlandskap, skal det lite til før ødelegende byggeaktivitet setter spor.  Naturen her ute består både av gamle brygger og urørt natur, begge nå i ferd med å forsvinne.  Selv om det er et veldig direkte uttrykk, vil jeg likevel si at situasjonen her ute   = tendensierer mot hærværk.

Sett i lys av rekreasjonsområder for befolkningen her ute, blir disse inngrepene nærmest som et tyveri.  Når man skaper presedens på denne måten gjør man seg i tillegg en skikkelig bjørnetjeneste ved at andre ser hva som tillates, både av rivning og bygging i strandstonen.  Noe som igjen gir alle rett til å gjøre det samme selvsagt !

I skrivende stund er jeg svært skuffet over avgjørelsen som er tatt i Fylkeskommunen.  En avgjørelse som burde gått i interesse om å bevare den historiske «Bondebrygga».  En brygge som de fleste her ute kjenner til, og som altid har vært en del av det kulturelle landskapet vårt.  De som har revet den mangler jo fullstendig respekt for lokale forhold, og det faktum at brygga er en del av vår lokale identitet.  Jeg er fryktelig skuffet !

Se artikkel i ØstlandsPosten

Se mitt tidligere innlegg her på siden

 Merk:  Dette fotografiet viser bryggen ved siden av «Bondebryggen», men gjenspeiler likevel hvordan disse bryggene bygger opp et lokalt kulturlandskap.

Bondebrygga er borte.  I samme øyeblikk skjer utallige andre uheldige inngrep langs Brunlanes sin kystlinje.  Prinsippet om likhet for loven gjelder, og det skapes presedens på flere områder.  Måten ingrep i naturen neglisjeres på er påfallende likegyldig.  Ikke rart man lett kan ta seg til rette uten at det får konsekvenser kanskje ?

Uansett……om det er heldig eller uheldig for områdene her ute…..det føyer seg inn i rekken av uheldige hendelser, som tærer på det naturlige miljøet langs kysten.  En sakte forvittring over relativt lang tid gjør at man ikke legger merke til endringene så godt.  Forøvrig kan her nevnes; Utbyging i strandsoner, stor tilrettelegging, oljesøl, generellt større søppelmengder, sperringer, overvåking, generell forurensning, overbeskatning, støy mm som setter dagsorden for hvilken vei det går med den frie naturopplevelsen.

Dette er ikke bare sure oppstøt fra meg, men et forsøk på å beskrive hva som skjer med naturen (les «oss selv»), og at de valg vi foretar faktisk har en pris i det lange løp.  Det er en utfordring å få oversikt over utviklingen i våre lokale kystområder, men jeg tror det er mange som ser det samme.  Hver og en av oss har vi vår oppfatning av hva kystnatur er og skal være, og det er i dette skjæringspunktet valgene gjøres.

Svenn Dvergastein,  26. april 2010

Et kulturelt landskap med dets menneskepåvirkede ellementer er for meg det samme som identitet.  Det kulturelle landskapet blir en del av den jeg ér, og noe jeg gjerne vil assosieres med.  Det bare er der……for altid……fordi det er meg.

Når noen andre rører ved det, kanskje forstyrrer eller fjerner det, blir jeg fattigere som individ.

Nalumstranda