En tanke jeg har lekt med lenge er å leie en lift for å komme seg litt opp i høyden her ute i Brunlanes.  Perspektiver i en høyde av 10 meter over bakkeniva skaper gjerne litt mer oversikt over landskapet.  Som sagt så gjort.  Min gode fotokollega Morten Gundersen og jeg tok skrittet og leide inn en lift i midten av juni, sommeren 2011.  I tillegg til at liften ville gi den nødvendige oppturen i form av perspektivfornyelse, var det viktig å ha friske farger i motivene.  I juni er gjerne løvverket og grastustene her ute på sitt mest fargemettede punkt, og vil utover sommeren få en dypere og mattere farge.  Derfor juni !

Ta gjerne en nærmere titt på denne og de andre innleggene nedenfor, synes selv det ble litt kule fotos.

En fin plass for liften

Morten Gundersen i liften  (fotografert fra undersiden av liften)

Og slik ble selv motivet av landskapet

]]> http://www.dvergastein.com/2011/07/lek-med-lift/feed/ 0 http://www.dvergastein.com/2011/06/brunlaneslandskap/ http://www.dvergastein.com/2011/06/brunlaneslandskap/#comments Wed, 22 Jun 2011 12:53:45 +0000 Svenn http://www.dvergastein.com/?p=2240  

Et snev av sommer har gjort underverker for landskapets fargepalletter her i Søndre Vestfold.  Kontrastene mellom grønt og blått fullendes i det vi beveger oss litt opp fra bakkenivå og henger over åkerlandskapet med lift.  Nye perspektiver sørger gjerne for at landskapet her ute kommer til syne på en annen måte.

Fra åkerlandskapet ved Ødegaarden i Brunlanes

Man omsluttes av en spennende atmosfære når vårnatten senker seg over landskapet her ute på Saltstein, mellom Nevlungstranda og Mølen.  Stien snirkler seg gjennom det karrakteristiske Slåpebuskasset som står i hvitt på denne tiden av året.  Gjennom fjellkløfter og kystskog bærer det i natten, mens hodelykten finner veien blant merkene i blått.

Med lommelykt langs strandsonen ute ved Røvika, følger Roy og jeg kyststien tilbake til kollen hvor Monika har stått med kameraet.  Hun ble igjen på kollen, og vi gutta ruslet bort etter svabergene.  Da vi kom frem satte hun igang opptaket med kameraet.  Så tente vi lommelykten og ruslet tilbake til Monika og kameraet.

Det ble en stille kveld og natt, med både catering og fotografering.  Da sukatene preget øynenes evne til å se klart, rundet vi av.  Takk til Roy og Monika for en trivelig fototur ut på de ytre svabergene her i Brunlanes.

Når det blåser frisk bris over svabergene, skal man ikke gå mange meterne inn i kystskaogen før det stilner til.  En lun atmosfære omgir deg.  Litt kaffe og kjeks i skogbunnen gjør seg.

Under det første fotografiet ligger et musikkbilde som jeg gjorde for å gi uttrykk for stemninger langs Brunlaneskysten.  Musikk og fotografier er spesialsydd med tanke på å lage dette musikkbildet.

Det andre fotogafiet representerer også stemningen man kan få her ute i havgapet, trykk for å få det i en større verson.

Spill av musikkbilde (trykk på foto):

Se større fotografi (trykk på foto):

…….er nok den beste måten å karakterisere situasjonen på, i landskapet rundt Bondebrygga i Naverfjorden.  Det er nå tre instanser som ikke blir enige om brygga skal oppføres på nytt eller ikke.  De tre instansene er Kommunen, Fylket og Rettsaparatet   = Kaos.

Det som en gang var Bondebrygga, mot nord

Som om ikke det å riva Bondebrygga skulle være nok, så registrerer jeg også at det nå er planert ut og lagt ut steiner bare et steinkast nordover.  Det er mulig dette er i tråd med kommunale vedtak, men jeg tillater meg likevel å spørre om dette er tilrådelig å gjøre langs en allerede hardt presset Brunlaneskyst   = presedensskapende.

Er det meningen at det skal komme flere flytebrygger også kanskje ???

I et område som best kan (kunne) beskrives som et kulturlandskap, skal det lite til før ødelegende byggeaktivitet setter spor.  Naturen her ute består både av gamle brygger og urørt natur, begge nå i ferd med å forsvinne.  Selv om det er et veldig direkte uttrykk, vil jeg likevel si at situasjonen her ute   = tendensierer mot hærværk.

Sett i lys av rekreasjonsområder for befolkningen her ute, blir disse inngrepene nærmest som et tyveri.  Når man skaper presedens på denne måten gjør man seg i tillegg en skikkelig bjørnetjeneste ved at andre ser hva som tillates, både av rivning og bygging i strandstonen.  Noe som igjen gir alle rett til å gjøre det samme selvsagt !

Et grundig forarbeide ligger til grunne før vi tar til med høsten og vinterens fotoarbeider.  Dette gjør vi for å sikre et best mulig utgangspunkt for gode opptak og resultater.

Bondebrygga er borte.  I samme øyeblikk skjer utallige andre uheldige inngrep langs Brunlanes sin kystlinje.  Prinsippet om likhet for loven gjelder, og det skapes presedens på flere områder.  Måten ingrep i naturen neglisjeres på er påfallende likegyldig.  Ikke rart man lett kan ta seg til rette uten at det får konsekvenser kanskje ?

Uansett……om det er heldig eller uheldig for områdene her ute…..det føyer seg inn i rekken av uheldige hendelser, som tærer på det naturlige miljøet langs kysten.  En sakte forvittring over relativt lang tid gjør at man ikke legger merke til endringene så godt.  Forøvrig kan her nevnes; Utbyging i strandsoner, stor tilrettelegging, oljesøl, generellt større søppelmengder, sperringer, overvåking, generell forurensning, overbeskatning, støy mm som setter dagsorden for hvilken vei det går med den frie naturopplevelsen.

Dette er ikke bare sure oppstøt fra meg, men et forsøk på å beskrive hva som skjer med naturen (les «oss selv»), og at de valg vi foretar faktisk har en pris i det lange løp.  Det er en utfordring å få oversikt over utviklingen i våre lokale kystområder, men jeg tror det er mange som ser det samme.  Hver og en av oss har vi vår oppfatning av hva kystnatur er og skal være, og det er i dette skjæringspunktet valgene gjøres.

Svenn Dvergastein,  26. april 2010