Dvergastein

Posts Tagged ‘brunlanes’

I bunnen av skogen er den eneste utveien opp.  I alle fall når man vil se på stjerner og himmel.  I en åpning øverst i trekronene glimmrer det til, det er stjerner i et nåløye !

Det er et lidderlig håp at det kan bli en Gang-og sykkelsti fra Stavern til Helgeroa nå.  Følg med på Østlandsposten sitt web-tv direkte i dag kl. 1700 9. desember, når møtet skal ta en avgjørelse i saken.

Anvik Bygdelag har gjort en utrolig innsats for å fremme gang – og sykkelstien og har stått på i over 5 år for å få til denne utrolig viktige stien, som er så viktig av så mange grunner.  La oss håpe at politikerne makter å få det til i dag.

Se artikkel i ØP-nettavis her:  http://www.op.no/nyheter/article4749865.ece

Nattfotografier gjennom etter hvert mange  år har satt sitt preg på mitt nye musikkbilde.  Det ble en måned med mye vurderinger, frem og tilbake om hvordan helheten skulle utvikle seg i musikkbilde.  Igjen ble det arrangementet og oppsetningen av fotografier i dette som skulle bli den store utfordringen.

«Natt på Neset» har fått tilleggstittelen «Post Epic», hvor samlingen av fotografier utsondrer Brunlaneslandskapet i sin nattlige drakt.  Over tid har det vært viktig for meg å få frem en mer eventyrlig sfære, men også forsøke å være ærlig i uttrykket.  Om det blir klisjé eller ikke har vært helt underordnet, det viktige er at temaene har vært upåvirket av fordommer.

Trykk på foto for avspilling

……..der en steinete strand setter sine tenner i havet, omdannes den flytende form til støv.  Miliarder små partikler av saltvann flyver i samme retning inn over tanngarden, på innpust.  På et blunk, som når Bergensregn pøser ned, er jeg våt som fisken i vannet, inn til skinnet.

Kamera og stativ har blitt den saltstøtten jeg egentlig hadde fryktet på forhånd.  Lidenskapen har tatt over, det gjør ikke noe, har ingen betydning nå.  Fotografiet som er i ferd med å dannes inne i saltstøtten er viktigst, mens jeg gråter inni meg…..utstyret…utstyret……hjæææææælp !

Jeg har det så kjært, så nært i sinn og kropp, kystlandskapet !

Tidlig på våren i 2007 fotograferte jeg mye ved Omre, Nevlunghavn, Oddanesand og Saltstein.  Måtte bare dokumentere det rene og uskyldsfulle lanskapet ved havets begynnelse og landets slutt, for så å sette musikk til det.

Hva som har skjedd med landsakpet etter «Full City» ulykken vet alle, og jeg håper med dette musikkbilde å kunne gi deg opplevelsen av kystlandskapet slik det var den gangen i 2007, og slik det skulle ha vært også i dag.

Trykk på bilde

18. mars 2008 stod jeg med kameraet mitt på Omlidstranda og fulgte det Hong Kong registrerte bulkskipet «Shinyo Integrity» under avgang Langesundsfjorden.  Det ble umiddelbart laget et musikkbilde av forløpet ut fjorden, hvor man tydelig kan se at skipet ikke har noen form for slepeassistanse.

Norge er et av verdens ledende land innen Maritime Operasjoner hvor våre fjorder naturlig nok vil måtte belastes med de store og tunge skips nærvær.  Det handler om effektiv logistikk, og det er flott.  Imidlertid ser man at mye av skipstrafikken ikke undergår noen form for ledsaging i form av slepeassistanse, selv i de trangeste av de trange sundene våre.  I dag kan vi fastslå at det vil være helt nødvendig med slepeassistanse for å sikre kystsonen, slik at risikoen for oljeutslipp ved avgang og ankomst minimaliseres.

Når du spiller av dette musikbilde skulle det være hevet over en hver tvil at skipsseilas i trange Norske fjorder uten slepeassistanse utgjør en trussel mot den Norske naturen og miljøet.

Trykk på bilde

» Der hvor jeg finner ro skal mitt liv leves «……

………skrev jeg første gang dette musikkbilde ble publisert.

Og nå ligger den der, kystlinjen vår, annpusten og grålig, svart……!  Dette musikkbilde er laget i 2008, når oljekatastrofer var en fjern tanke.  La dette være en huskeliste til de som sitter ved spakene, både til vanns og lands.

 Trykk på bildet 

Jeg sitter og tenker på alle de frivillige som gjør en stor jobb der ute ved «verdens ende», som jeg ynder å kalle den (kystlinjen vår) her ute på Brunlanes.  De gjør en viktig jobb til stor glede for oss som bruker kysten hele året og som er avhengig av stier og veier for å komme oss frem.  Takknemmelighet er vel et mer dekkende ord til alle som gjør en jobb i fjæra.

Dog er jeg fremdeles sikker på at hendelsesforløpet før selve katastrofen hadde inntruffet (sett i et tidsperspektiv mange år bakover i tid) kunne hatt en annen og bedre utgang enn all oljen som kom på avveie, ja til og med vært unngått i sin helhet.  Uten å gå i detalj på dette, er jeg sikker på at mange fagfolk og sjøfolk sitter med de samme tankene akkurat om senariet som utspillte seg den skjebnesvangre natten i Langesundsfjorden. 

Det kunne vært unngått !

Hvor er vi så i dag, sett ut fra et mer «utbrodert» perspektiv ?  Personlig og rent følelsesmessig er jeg vel på den såkalte felgen for tiden, hva angår kystlinjen her ute.  For en som vanligvis holder til her ute i det daglige med fotogafering og filosofering, vant med å se de sensuelle og deilige, avrundede former av svabergene i en ren og pen omgivelse, fortoner de samme svabergene seg nå som mer besudlet for å si det på den måten.  Besudlet av olje.  Det som en gang stod for meg som en nærmest jomfruelig (ren) natur er i dag stenket av noe annet og mer ubeskrivelig, ufyselig på en måte.  Jomfrueligheten i kystlinjen er uansett borte !

Ser jeg bortenfor min egen nesetipp og med litt andre briller på, er jeg også optimist med tanke på at de staute oljekrigerne klarer å få bort mye av den synlige forurensningen.  I så måte vil det nok la seg gjøre å få tilbake foto-lysten igjen, selv om det altid vil ligge noen tanker om oljesølet på lur.  Kysten vår er nok også stemplet for all fremtid som der hvor det var en stor oljetilsøling, og konsekvenser dette vil ha for de som lever av den en gang så «rene» kysten vår her ute.  Jeg er sikker på at alle som føler seg berørt på en slik måte vil kreve sin rett i årene som kommer.

Svenn Dvergastein, 21/8-09

For mange mennesker er pollen en plage og en pest.  På tross av dette byr det seg likevel anleding til å fotografere en fargerikdom uten sidestykke i fjæra vår.  På vårparten av året samles pollenet opp av tidevann og strømmer som igjen bærer pollen inn mot strender og steinsettinger langs vår ganske kyst.

 Se flere HDR-fotografier her

Mange betrakter meg som fotokuntner, selv om jeg aldri har sagt det om meg selv.  Likevel ser jeg det som en ære å få slike bemerkninger på meg, og ikke minst blir jeg ydmyk.  Etter som tiden går ser også mange, meg selv inkludert, et mønster og en tråd i fotograferingen.  Det er jeg glad for å konstatere, for det gir en mening til det jeg ønsker å formidle.

Nylig har fokuset vært på nattmacro fotografering i skjærgården her i søndre Vestfold.  Det å gå tett på de minste ellementene i strandsone og på svaberg pirrer min nysgjerrighet.  Fotografiet under er en av mine egne favoritter fra opptakene gjennom vinteren 2008/2009.  Trykk gjerne på bilde for å se det i større format.

Flere Macro-fotogafier her 

Musikkbilde  «Kystnatt» setter også en strek under 2009-vinterens opptak her ute ved Stavern og Brunlanes.  En godbit eller to er kanskje å fornemme her, i så fall ville jeg være veldig glad for det.

Trykk gjerne på bilde for å spille det av