Det var nesten som å se en idretsutøver i aksjon da teinene skulle opp fra dypet.  Her ble tingene gjort på den gamle måten, noe annet ville være tull.  Og det var lett å se at alle detaljer på både utstyr og fisker stod i tradisjonenes tegn.

Tunge som bly, men som sagt, når teknikk og handling går hånd i hånd går det greit å få de opp over rekka.  En erfaren teinefisker gråter da heller ikke over hardt kropsarbeide.

«Denne må vel til pærs», utbryter Dag !

Med selvlaget trillebåre og hummerkasse ankommer Dag til fiskebua han har ved kaikanten.  Nå skal det klargjøres til koking.

Det handler om riktige blandingsforhold for å få den rette smaken på hummeren

Her er det kort prossess, «raskere kan det ikke gå» sier Dag mens han legger den ned i fosskokende vann

Mens de første hummerene koker viser Dag meg hvordan man binder hummerklør.  Med håndfaste klyper, spinner han kobbertråden rundt klørne.  Det er nesten som å se en tryllekunstners eminente håndlag.

Fra fargeløshet til de mest fantastiske fargenyanser, krummer hummerens skallform seg ut over en gammel teine inne på fiskebua.  Lukten av nykokt hummer finner veien inn i nesen, mens munnen fylles av vann.

Marinbiologen kan mer enn å forske på havet, å dra teiner på tradisjonellt vis.  I det bordet dekkes med havets gaver hentes gitaren frem.  Velbekomme !