Dvergastein

Posts Tagged ‘kveld’

Jeg gjorde dette opptaket for 6 år siden, hvor dramatikken utbroderte seg over den sydøstlige delen av himmelen over Stavern.  En intens lyn- og tordenbyge sørget for å holde de fleste Staværinger på innsiden av husets fire vegger for store deler av denne januarkvelden.  Voldsomme brak og lysglimt kunne skremme vettet av alle og en hver. 

Legg merke til Minnehallen og Blokkhuset i høyre side av bilde, samt Stavernsodden rett utenfor fastlandet.

……..der en steinete strand setter sine tenner i havet, omdannes den flytende form til støv.  Miliarder små partikler av saltvann flyver i samme retning inn over tanngarden, på innpust.  På et blunk, som når Bergensregn pøser ned, er jeg våt som fisken i vannet, inn til skinnet.

Kamera og stativ har blitt den saltstøtten jeg egentlig hadde fryktet på forhånd.  Lidenskapen har tatt over, det gjør ikke noe, har ingen betydning nå.  Fotografiet som er i ferd med å dannes inne i saltstøtten er viktigst, mens jeg gråter inni meg…..utstyret…utstyret……hjæææææælp !

Nok et bevis for at Stavern ligger slik plassert at værfronter gjerne passerer syd eller nord av den lille sommerbyen.  Det kan være oppholds og flott vær i -og rundt Stavern, mens det kan regne og blåse i Larvik og Nevlunghavn.  Hva dette værfenomenet skyldes vet jeg ikke, men jeg er sikker på at våre Statsmeteorologer visste hva de gjorde den gang de valgte ut Stavernsodden fyrstasjon som sitt feriested.   I dag er forøvrig Fyret åpnet for allmenheten igjen.

Mange betrakter meg som fotokuntner, selv om jeg aldri har sagt det om meg selv.  Likevel ser jeg det som en ære å få slike bemerkninger på meg, og ikke minst blir jeg ydmyk.  Etter som tiden går ser også mange, meg selv inkludert, et mønster og en tråd i fotograferingen.  Det er jeg glad for å konstatere, for det gir en mening til det jeg ønsker å formidle.

Nylig har fokuset vært på nattmacro fotografering i skjærgården her i søndre Vestfold.  Det å gå tett på de minste ellementene i strandsone og på svaberg pirrer min nysgjerrighet.  Fotografiet under er en av mine egne favoritter fra opptakene gjennom vinteren 2008/2009.  Trykk gjerne på bilde for å se det i større format.

Flere Macro-fotogafier her 

Musikkbilde  «Kystnatt» setter også en strek under 2009-vinterens opptak her ute ved Stavern og Brunlanes.  En godbit eller to er kanskje å fornemme her, i så fall ville jeg være veldig glad for det.

Trykk gjerne på bilde for å spille det av

Mann ser mot stjernene, undrende og samtidig målbevisst.  Bergtatt av nattehimmelens rom, hvordan kan en himmel virke så tom og likevel ha så mange stjerner.  I mannens sinn kan natten virke ensom og skummel på samme tid, tanken om en evighet av intet slår ned i ham.  «Synet bedrar oss» sies det visst nok, men gjør det virkelig det.  Er det ikke vår egen fantasi som sørger for akkurat dette fenomenet.  Himmelen er tross alt full av stjerner !

Det er kveld langs veien forbi Stretere i Brunlanes.  Treet som altid har vært et landemerke står der halvråttent og ensomt.  Håper det vil stå der i mange år enda.