Dvergastein

Posts Tagged ‘landskap’

En tanke jeg har lekt med lenge er å leie en lift for å komme seg litt opp i høyden her ute i Brunlanes.  Perspektiver i en høyde av 10 meter over bakkeniva skaper gjerne litt mer oversikt over landskapet.  Som sagt så gjort.  Min gode fotokollega Morten Gundersen og jeg tok skrittet og leide inn en lift i midten av juni, sommeren 2011.  I tillegg til at liften ville gi den nødvendige oppturen i form av perspektivfornyelse, var det viktig å ha friske farger i motivene.  I juni er gjerne løvverket og grastustene her ute på sitt mest fargemettede punkt, og vil utover sommeren få en dypere og mattere farge.  Derfor juni !

Ta gjerne en nærmere titt på denne og de andre innleggene nedenfor, synes selv det ble litt kule fotos.

En fin plass for liften

Morten Gundersen i liften  (fotografert fra undersiden av liften)

Og slik ble selv motivet av landskapet

Det at dagene går og at man kontinuerlig blir satt fremover i tid, er noe jeg som fotograf tenker litt på.  Vi som lever i dag har muligens en hang til å tenke litt mer i nuet (fremtid), nettopp på det personlige plan, enn det som tidligere har vært sedvane blandt folk.  Er det ikke lenger noe som heter «det passerte» eller «The lost day» om man vil ?!

Rent fotografisk er fotografiene i seg selv bare aktuelle for det formål de skal tjene, og i hvilke som helst andre situasjoner mister de sitt poeng.  Det er et rom der å fylle for en som meg, det å forsøke å lage fotografier som altid har en relevans er kanskje ikke det enkleste man setter seg fore.  Ambisiøst og dumt tenker nok noen sjeler om akkurat det, og det må være lov.  Jeg tar utfordringen (har gjort det lenge) og fortsetter mitt fotoarbeide i de baner som var ment for meg, nemelig å fange inn nuet for fremtiden.

«Lost day two»

…… «Be Still My Heart» i sitt album «A Thousand True Stories».

Og dermed står vi jo alle fritt til å tolke hva tittelen skal bety for den enkelte av oss, og takk for det Silje.  Når både komposisjon og fremføring fremstår så flott er det lett å tenke seg inn i landskapenes rom for min egen del.  Det er nok en liten kjærlighetserklæring iboende for nettopp landskapene, som får hjerte mitt til å innta rolige rytmer.  Silje får dem rett og slett opp i overflaten med sin praktfulle sang (album).

Hva som får hjerterytmen til å senke seg er sikkert forskjellig fra menneske til menneske.  Likevel tror jeg vi alle har en fellesnevner for lanskapets påvirkning på oss, i større grad for noen og mindre grad for andre.  Vi vet at våre omgivelser påvirker oss, da vet vi også hva som skal til for «Be Still My Heart»

Takk for sangen Silje

……..der en steinete strand setter sine tenner i havet, omdannes den flytende form til støv.  Miliarder små partikler av saltvann flyver i samme retning inn over tanngarden, på innpust.  På et blunk, som når Bergensregn pøser ned, er jeg våt som fisken i vannet, inn til skinnet.

Kamera og stativ har blitt den saltstøtten jeg egentlig hadde fryktet på forhånd.  Lidenskapen har tatt over, det gjør ikke noe, har ingen betydning nå.  Fotografiet som er i ferd med å dannes inne i saltstøtten er viktigst, mens jeg gråter inni meg…..utstyret…utstyret……hjæææææælp !

…..kan ha en tvetydig mening.  Det ligger nedskrevt i våre gener å bruke naturen, og for lenge siden var det naturlig at man jaktet og fisket for å holde seg i live.  I dag har vi nok forspillt de fleste sjansene våre til å bruke naturen på en foruftig og bærekraftig måte, sett i et globalt perspektiv.  Naturen brukes i våre dager for rekreasjon og hvile, flott det, men dermed minsker også vårt kunnskapsnivå og respekt for den samme natur.

Med andre ord ikke noe oppløftende musikkbilde, men heller ment som en refleksjon fra en skarve fotograf.

Budskapet må bli å øke kunnskapsnivået hos våre barn, ta dem med ut for å oppleve naturen på huden.  Gi dem et eierforhold til naturen, og da er ikke et klasserom godt nok etter min mening.  ut ut ut……!

På samme tid som mennesket søker -og streber etter det ukjente, oppstår også behovet for å finne sine røtter.  Historie i samspill med visjoner og drømmer om framtiden.  Med andre ord hører fortid og fremtid unektelig sammen.

«Photographers Icealand» handler om en fotograf’s mentale reise i forfedres fotspor, i et kulturlandskap på Islands østkyst.  Forsterkede bilder som er bearbeidet slik fotografen ser seg selv i de landskaper som er besøkt.  Og egenkomponerte toner inspirert av det samme landskapet.

Denne nydelige utposten, som har nærhet til både hav, by og bygd.  En fabel rent stemningsmessig, noe særskilt ved plassering og stedets beskaffenhet.  Det faktum at stasjonen ligger på en såvidt frittliggende høyde gjør at lys -og lydforhold fortoner seg helt annerledes enn noe annet sted.

For mange mennesker er pollen en plage og en pest.  På tross av dette byr det seg likevel anleding til å fotografere en fargerikdom uten sidestykke i fjæra vår.  På vårparten av året samles pollenet opp av tidevann og strømmer som igjen bærer pollen inn mot strender og steinsettinger langs vår ganske kyst.

 Se flere HDR-fotografier her

Opplever du noen ganger og befinne deg i en et landskap hvor minner kommer til uttrykk i form av stedets særegenheter.  Jeg stod i kanten av åkerlandskapet og kjente lukten av høstens grøde, som ble svepet avgårde med den milde kveldsbrisen over de duggfriske kornaksene.  Barndommen var fylt med de samme sanseinntrykkene, i en tid hvor førstegangsopplevelser florerte.  Tankene mine flyr tilbake for å kjenne igjen første gang  jeg opplevet dette landskapet med lys og lukter.  Landskapet eksisterer på samme måte for meg til denne dag……er det en form for tidløshet i lanskapet ?!