Nattfotografering:               Brennvidde 20 mm   /   Lukkertid 363 sekunder   /  Blenderåpning  f/5,6   /   ISO-320

Bondebrygga er borte.  I samme øyeblikk skjer utallige andre uheldige inngrep langs Brunlanes sin kystlinje.  Prinsippet om likhet for loven gjelder, og det skapes presedens på flere områder.  Måten ingrep i naturen neglisjeres på er påfallende likegyldig.  Ikke rart man lett kan ta seg til rette uten at det får konsekvenser kanskje ?

Uansett……om det er heldig eller uheldig for områdene her ute…..det føyer seg inn i rekken av uheldige hendelser, som tærer på det naturlige miljøet langs kysten.  En sakte forvittring over relativt lang tid gjør at man ikke legger merke til endringene så godt.  Forøvrig kan her nevnes; Utbyging i strandsoner, stor tilrettelegging, oljesøl, generellt større søppelmengder, sperringer, overvåking, generell forurensning, overbeskatning, støy mm som setter dagsorden for hvilken vei det går med den frie naturopplevelsen.

Dette er ikke bare sure oppstøt fra meg, men et forsøk på å beskrive hva som skjer med naturen (les «oss selv»), og at de valg vi foretar faktisk har en pris i det lange løp.  Det er en utfordring å få oversikt over utviklingen i våre lokale kystområder, men jeg tror det er mange som ser det samme.  Hver og en av oss har vi vår oppfatning av hva kystnatur er og skal være, og det er i dette skjæringspunktet valgene gjøres.

Svenn Dvergastein,  26. april 2010

Hvorfor og hvordan akkurat dette fotografiet ?

Jeg har et «bilde» i hodet av en gassmaske, i en setting hvor lys og struktur danner en felles betegnelse av et motiv som nesten skriker ordet «konsekvens» mot meg.  I det bakenforliggende rom ligger erfaringer og opplevelser som nødvendigvis ikke har noen relasjon til motivet jeg her har fanget inn.  Fargeløst er det endog ikke, om mulig svertet av tilbakeblikk.  Å gjøre opptaket har vært meningen lenge, for jeg har sett det i tankerekker uten å få festet det ordentlig til noe eller noen.  Nå, i etterkant av opptaket skal motivet synke inn.  Mine tanker har drevet fotografiet inn mot en mer generell situasjonsbeskrivelse av at naturen på ett eller annet tidspunkt kveles, og at vi mennesker derav foretar noen valg.

Opptaksinfo:

99 sekunder     /     f/6,3     /     20 mm     /     ISO-50     /     2 stk diametrale lyskilder     /     blitz

Hvordan reagerer vi på positve/negative opplevelser.  Personligheten vår endres faktisk ganske mye når vi kommer opp i situasjoner som enten er ønsket eller uønsket, noe som i utgangspunktet kan være helt uforskyldt.  Og kroppen kan som sagt også reagere i form av utslett på hud eller raskere puls eller lignende.  Selv om disse eksemplene bare er illustrative for å beskrive prosjektet, er det også en del av det vi opplever som mennesker i løpet av livet vårt.  Vi er med andre ord er en del av helheten (eventyret), påvirket av våre omgivelser……også selve universet.

Vi er naturen.  Å tro at naturen er noe vi må bry oss om å ta vare på, vil vel de fleste være enig i.  Dog er det kanskje litt uheldig å bruke ord som «ta vare på» eller «bry oss om», da man lett kan oppfatte det som om naturen er noe vi har og ikke selv er.  Hvis vi snur litt på det og sier at vi selv er en del av den, ville vi da bli mer bevisst på at det er oss selv vi snakker om når vi beskriver naturen.  Ut fra slike tankerekker utspringer et prosjekt som ser på nettopp dette, og hvor vi plasserer oss selv i dette eventyret av et liv vi har fått tildelt.

Hvis man sier det litt mer konkret vil det å overleve her på jorden være avhengig av at luft og vann hele tiden renses.  Denne prossessen sørger skogen, maritime omgivelser, våtmark, innsjøer og elver for.  For det er jo disse perspektivene som er det store eventyret vårt.  Ren luft og rent vann trenger vi mennsker enten vi lever i en storby eller på landet.

Tekst og foto:  Svenn Dvergastein, 24/11-09

……ble den engelske tittelen, som i borte eller fortapt, på denne nye tilveksten til musikkbildearkivet mitt.

I vår tid må alt og alle vike for ny vekst i fosile energikilder.  Kampen om resursene har en bakside ved at arter og mangfold i naturen minsker, og at store uberørte landområder forvandles i menneskets kamp etter mer vekst.  Med » LOST » forsøker jeg å sette fokus på elementer som er i ferd med å gi etter for de klimatiske endringer.  Og det hele er i ferd med å utfolde seg, bokstavelig talt rett for våre øyne.