Samtidig blir det jo et lite dokument over hvordan opptakene ble utført der og da.  Det er aldri så galt at det ikke er godt for nóe !

Orginaltittelen på bilde som er vist i denne artikkelen lyder “Mannen og stjernene”.  Ikke uten grunn da jeg kunne skimte både konturene av et ansikt og en nese sett fra siden og bakfra (nede i venstre hjørne av bildeflaten).  Landskap og himmel åpnet også for et “stort” perspektiv på flere måter, både rent motivmessig og filosofisk.  Scenen var satt !

Tenk at jeg har vandret mange nattlige turer over år uten å ha sett dette motivet før, men så skulle det dukke opp denne natten.  Noe sier meg at det å vende tilbake til kjente trakter ofte gjør at man ser landskapets beskaffenhet under forskjellige lys- og topografiske forhold.

På en sandstrand som denne MÅ man altid ha godt underlag for stativet, spesielt under lange eksponeringer om natten (her 23 minutter), da det skal svært lite til før stativetben synker ned i den myke sanden.  Her måtte jeg sørge for en god og stødig grunn ved å bruke det jeg fant av drivved og flate steiner.

Lysforholdene var “månelys”, og det i store mengder.  Resultatet ble å stille inn kamera med lav ISO og liten blenderåpning, og belage meg på lange lukkertider.

f/11       ISO 50     1423 sekunder

Når alt kommer til alt ble jeg veldig fornøyd med opptaket.  Og selv om jeg brukte nærmest hele natten (mest på klargjøring til opptakene) på dette motivet, synes jeg at det i all sin enkelhet var verdt det.  Den friske luften og naturopplevelsen sørget for at søvnen ble god da jeg kom hjem og hodet falt ned på puten.