Dvergastein

Posts Tagged ‘oddanesand’

Lek med lys

Klokken har passert to timer etter midnatt ved Oddane Fort, en knapp kilometer  syd for Nevlunghavn sin innbydende gjestehavn.  Her ute er det bekmørkt og flott for en ihugget nattfotograf.  Mellom lange pauser med kjeks og kaffe finner Morten Gundersen (som også er nattfotograf) og undertegnede det betimelig å sette planen ut i livet.  Lommelyktene våre lyser opp både strender og svaberg i det fotogaferingen tar til, og vi jobber ut i de små nattetimer med motivene, kun avbrutt av små pauser ispedd litt catering.

Hvert fotografi er planlagt og nøye regisert, men vi har altid med i beregningen at forutsetningene kan endres i løpet av kort tid.  Den lille uforutsigbarheten, og uvisshet om resultat, er ofte det som motiverer nattfotograferingen.

Et av opptakene denne natten er fotografiet under.  I øvre venstre kant av bildeflaten ser man lyshavet fra Oddane Campingplass, og i øvre høyre kant ser man den mørklagte Oddane Fortifikasjonen.  Kamera ble plassert på en liten høyde og gjør en 15 minutters eksponering i det vi langer avgårde med lommelykter langs en sti ut mot fjæra, for så å gå rundt en liten fjellknaus og tilbake igjen samme vei som vi kom.  Hele tiden med en lommelykt rettet mot kameraet oppe på høyden.

«  Leading Lights  «

Hva ligger bak en eksponering og hvilke tanker gjør man seg før, under og etter et opptak ?!

Orginaltittelen på bilde som er vist i denne artikkelen lyder «Mannen og stjernene».  Ikke uten grunn da jeg kunne skimte både konturene av et ansikt og en nese sett fra siden og bakfra (nede i venstre hjørne av bildeflaten).  Landskap og himmel åpnet også for et «stort» perspektiv på flere måter, både rent motivmessig og filosofisk.  Scenen var satt !

Tenk at jeg har vandret mange nattlige turer over år uten å ha sett dette motivet før, men så skulle det dukke opp denne natten.  Noe sier meg at det å vende tilbake til kjente trakter ofte gjør at man ser landskapets beskaffenhet under forskjellige lys- og topografiske forhold.

På en sandstrand som denne MÅ man altid ha godt underlag for stativet, spesielt under lange eksponeringer om natten (her 23 minutter), da det skal svært lite til før stativetben synker ned i den myke sanden.  Her måtte jeg sørge for en god og stødig grunn ved å bruke det jeg fant av drivved og flate steiner.

Lysforholdene var «månelys», og det i store mengder.  Resultatet ble å stille inn kamera med lav ISO og liten blenderåpning, og belage meg på lange lukkertider.

f/11       ISO 50     1423 sekunder

Når alt kommer til alt ble jeg veldig fornøyd med opptaket.  Og selv om jeg brukte nærmest hele natten (mest på klargjøring til opptakene) på dette motivet, synes jeg at det i all sin enkelhet var verdt det.  Den friske luften og naturopplevelsen sørget for at søvnen ble god da jeg kom hjem og hodet falt ned på puten.

……..der en steinete strand setter sine tenner i havet, omdannes den flytende form til støv.  Miliarder små partikler av saltvann flyver i samme retning inn over tanngarden, på innpust.  På et blunk, som når Bergensregn pøser ned, er jeg våt som fisken i vannet, inn til skinnet.

Kamera og stativ har blitt den saltstøtten jeg egentlig hadde fryktet på forhånd.  Lidenskapen har tatt over, det gjør ikke noe, har ingen betydning nå.  Fotografiet som er i ferd med å dannes inne i saltstøtten er viktigst, mens jeg gråter inni meg…..utstyret…utstyret……hjæææææælp !