Dvergastein

Posts Tagged ‘tidløs’

Skyggen uten kropp

……..der en steinete strand setter sine tenner i havet, omdannes den flytende form til støv.  Miliarder små partikler av saltvann flyver i samme retning inn over tanngarden, på innpust.  På et blunk, som når Bergensregn pøser ned, er jeg våt som fisken i vannet, inn til skinnet.

Kamera og stativ har blitt den saltstøtten jeg egentlig hadde fryktet på forhånd.  Lidenskapen har tatt over, det gjør ikke noe, har ingen betydning nå.  Fotografiet som er i ferd med å dannes inne i saltstøtten er viktigst, mens jeg gråter inni meg…..utstyret…utstyret……hjæææææælp !

…..kan ha en tvetydig mening.  Det ligger nedskrevt i våre gener å bruke naturen, og for lenge siden var det naturlig at man jaktet og fisket for å holde seg i live.  I dag har vi nok forspillt de fleste sjansene våre til å bruke naturen på en foruftig og bærekraftig måte, sett i et globalt perspektiv.  Naturen brukes i våre dager for rekreasjon og hvile, flott det, men dermed minsker også vårt kunnskapsnivå og respekt for den samme natur.

Med andre ord ikke noe oppløftende musikkbilde, men heller ment som en refleksjon fra en skarve fotograf.

Budskapet må bli å øke kunnskapsnivået hos våre barn, ta dem med ut for å oppleve naturen på huden.  Gi dem et eierforhold til naturen, og da er ikke et klasserom godt nok etter min mening.  ut ut ut……!

Dette musikkbilde er kun et lite øyeblikk’s innstikk  i tiden, der musikk og bilde flyter sammen til en helhet.  Men med et innhold av evighet, der reisen er det sentrale.  Det å være underveis til et sted, til en tid, mot en ny horisont.  Det er selve reisen som fenger !

Opplever du noen ganger og befinne deg i en et landskap hvor minner kommer til uttrykk i form av stedets særegenheter.  Jeg stod i kanten av åkerlandskapet og kjente lukten av høstens grøde, som ble svepet avgårde med den milde kveldsbrisen over de duggfriske kornaksene.  Barndommen var fylt med de samme sanseinntrykkene, i en tid hvor førstegangsopplevelser florerte.  Tankene mine flyr tilbake for å kjenne igjen første gang  jeg opplevet dette landskapet med lys og lukter.  Landskapet eksisterer på samme måte for meg til denne dag……er det en form for tidløshet i lanskapet ?!