Dvergastein

Posts Tagged ‘vestfold’

Med lokale krefter er brygga i Nevlunghavn forvandlet til sommerverson på en flott måte.  Fiskemottak og nøteverksteder er det her fremdeles, men som et tillegg er det i sommerhalvåret muligheter for mange andre aktiviteter.  Her finner du forfriskninger i fleng og flotte spisesteder med kortreist mat fra Skagerakk.  Områdene rundt brygga byr på mye mer, og kan oppleves hvis du tar turen ut her i det friske og flotte havgapet i Søndre Vestfold.

Nevlunghavn

Et snev av sommer har gjort underverker for landskapets fargepalletter her i Søndre Vestfold.  Kontrastene mellom grønt og blått fullendes i det vi beveger oss litt opp fra bakkenivå og henger over åkerlandskapet med lift.  Nye perspektiver sørger gjerne for at landskapet her ute kommer til syne på en annen måte.

Fra åkerlandskapet ved Ødegaarden i Brunlanes

Man omsluttes av en spennende atmosfære når vårnatten senker seg over landskapet her ute på Saltstein, mellom Nevlungstranda og Mølen.  Stien snirkler seg gjennom det karrakteristiske Slåpebuskasset som står i hvitt på denne tiden av året.  Gjennom fjellkløfter og kystskog bærer det i natten, mens hodelykten finner veien blant merkene i blått.

Mine ledende lys har nå funnet veien ned i skogbunnen her i Vestfold.  Den karrakteristisk topografien bekriver kystskogene i ytre Oslofjord, hvor blandt annet furuen slår rot.  Vi kjenner lett igjen denne typen landskaper og er stolte av å kunne vise frem dette for alle som besøker området.

En grunn til at jeg fotograferer kystskog og andre landskaper i strandsonen vår, er for å fremme arbeidet med å bevare noe av det urørte langs en mer og mer urbanisert kyst.  Myndighetenes manglende evne til å vedta strengere lover for utbygging i strandsonen gjør dette fotoarbeidet viktig.

De som bestemmer må se for å forstå !

» Leading Lights »

Det er nesten med litt nostalgi i sinn og sjel, i det jeg tenker på fjorårets vinterlige eventyr i Vestfold.  Selv om noen nok vil si at det er å trekke tilstanden noe langt når jeg kaller det et eventyr.  Mitt syn endrer seg jo noe med tiden, og selv om det var kalde dager i felten med prikking i fingre og tær, var de liksom aldri helt følelsesløse heller

 Min 8mm fisheye fikk kjørt seg i alle fall.  Den er en artig liten linse, og gav meg god grunn til å fotografere endel inne på Fredriksvern Verft.  Fotografiene under her er fra jule- og nyttårshelga.  Mange Staveringer hadde nok ikke tenkt seg hvor mye snø som skulle falle etter dette, og gjennom hele vinteren.

Under en stjerneklar himmel med måne og noen små dotter av skyer lett spredd over velvingen, må man jo passe på å få revet av noen rammer.  Montering av stativ og kamerautstyr i 13 skarpe grader får lemmene til virke nærmest fiendtlige, og etter en liten stund virker de ikke like godt som i starten av sessionen.  Når man omsider kommer i gang med fotograferingen, etter en halv times varmepause i votter og luer, kommer en «deilig» lett bris sigende fra sørvest.

Ved kl 2000 tiden er jeg godt i gang og plukker ned det ene motivet etter det andre.  Det er jammen godt at fotografering sørger for stort energiforbruk, som også gjorde at jeg relativt fort fikk god varme i kroppen.  Og er man varm i kroppen, kommer sjelen etter

De store bygningene inne på Fredriksvern Verft kaster skygger bortetter den snøbefengte bakken i månenstrålenes skimmer.  Jeg måtte stoppe opp et øyeblikk, bare for å se.  Glitter og lysglimt i snøkrystallenes flater på den ene siden av skyggestreken, mørkeblå snø på den andre.  Så jeg lenge nok, kunne jeg observere at skyggen fra bygningens hjørnevegg beveget seg i takt med månens sveip over himmelvelvingen.

En stund ut i fotograferingen kom jeg til kanalbroen. Den er bygget med godt treverk og holdt seg stille og rolig så når jeg satte opp stativet mitt på den.  Månen stod lagelig til for hogg og jeg rev av enda en ramme ut mot kanalåpningen, før jeg pakket ned stativ og utstyr.  Det slo meg at dette var «en skikkelig vinterjobb» !

Jeg sa jo at jeg likte gul best, men jeg liker grønn også !

Kulturlandskaper skapes av skaperen, og skaperen skapes av kulturlandskaper.

Bondebrygga er borte.  I samme øyeblikk skjer utallige andre uheldige inngrep langs Brunlanes sin kystlinje.  Prinsippet om likhet for loven gjelder, og det skapes presedens på flere områder.  Måten ingrep i naturen neglisjeres på er påfallende likegyldig.  Ikke rart man lett kan ta seg til rette uten at det får konsekvenser kanskje ?

Uansett……om det er heldig eller uheldig for områdene her ute…..det føyer seg inn i rekken av uheldige hendelser, som tærer på det naturlige miljøet langs kysten.  En sakte forvittring over relativt lang tid gjør at man ikke legger merke til endringene så godt.  Forøvrig kan her nevnes; Utbyging i strandsoner, stor tilrettelegging, oljesøl, generellt større søppelmengder, sperringer, overvåking, generell forurensning, overbeskatning, støy mm som setter dagsorden for hvilken vei det går med den frie naturopplevelsen.

Dette er ikke bare sure oppstøt fra meg, men et forsøk på å beskrive hva som skjer med naturen (les «oss selv»), og at de valg vi foretar faktisk har en pris i det lange løp.  Det er en utfordring å få oversikt over utviklingen i våre lokale kystområder, men jeg tror det er mange som ser det samme.  Hver og en av oss har vi vår oppfatning av hva kystnatur er og skal være, og det er i dette skjæringspunktet valgene gjøres.

Svenn Dvergastein,  26. april 2010

Tjøme-landets ytterste odder og øyer.  En saga i lyset fra blåtimen åpner seg i et rom av stein og hav.  Det er i orden nå, jeg trenger ingen ting lenger, er bare tilstedeværende.

Har du opplevet at et sted som er kjent for deg, et sted du gjerne går ofte, plutselig får en annen dimmensjon.  Det endrer form og karraktér sånn helt uten videre.  Da er du ikke alene.  Med 8mm Fisheye linse ser jeg stadig landskapene i endring, et optisk bedrag, men duverden så morsomt det kan bli !