Dvergastein

Posts Tagged ‘vestfold’

……..der en steinete strand setter sine tenner i havet, omdannes den flytende form til støv.  Miliarder små partikler av saltvann flyver i samme retning inn over tanngarden, på innpust.  På et blunk, som når Bergensregn pøser ned, er jeg våt som fisken i vannet, inn til skinnet.

Kamera og stativ har blitt den saltstøtten jeg egentlig hadde fryktet på forhånd.  Lidenskapen har tatt over, det gjør ikke noe, har ingen betydning nå.  Fotografiet som er i ferd med å dannes inne i saltstøtten er viktigst, mens jeg gråter inni meg…..utstyret…utstyret……hjæææææælp !

Jeg har det så kjært, så nært i sinn og kropp, kystlandskapet !

Tidlig på våren i 2007 fotograferte jeg mye ved Omre, Nevlunghavn, Oddanesand og Saltstein.  Måtte bare dokumentere det rene og uskyldsfulle lanskapet ved havets begynnelse og landets slutt, for så å sette musikk til det.

Hva som har skjedd med landsakpet etter «Full City» ulykken vet alle, og jeg håper med dette musikkbilde å kunne gi deg opplevelsen av kystlandskapet slik det var den gangen i 2007, og slik det skulle ha vært også i dag.

Trykk på bilde

Nok et bevis for at Stavern ligger slik plassert at værfronter gjerne passerer syd eller nord av den lille sommerbyen.  Det kan være oppholds og flott vær i -og rundt Stavern, mens det kan regne og blåse i Larvik og Nevlunghavn.  Hva dette værfenomenet skyldes vet jeg ikke, men jeg er sikker på at våre Statsmeteorologer visste hva de gjorde den gang de valgte ut Stavernsodden fyrstasjon som sitt feriested.   I dag er forøvrig Fyret åpnet for allmenheten igjen.

Denne nydelige utposten, som har nærhet til både hav, by og bygd.  En fabel rent stemningsmessig, noe særskilt ved plassering og stedets beskaffenhet.  Det faktum at stasjonen ligger på en såvidt frittliggende høyde gjør at lys -og lydforhold fortoner seg helt annerledes enn noe annet sted.

For mange mennesker er pollen en plage og en pest.  På tross av dette byr det seg likevel anleding til å fotografere en fargerikdom uten sidestykke i fjæra vår.  På vårparten av året samles pollenet opp av tidevann og strømmer som igjen bærer pollen inn mot strender og steinsettinger langs vår ganske kyst.

 Se flere HDR-fotografier her

Mange betrakter meg som fotokuntner, selv om jeg aldri har sagt det om meg selv.  Likevel ser jeg det som en ære å få slike bemerkninger på meg, og ikke minst blir jeg ydmyk.  Etter som tiden går ser også mange, meg selv inkludert, et mønster og en tråd i fotograferingen.  Det er jeg glad for å konstatere, for det gir en mening til det jeg ønsker å formidle.

Nylig har fokuset vært på nattmacro fotografering i skjærgården her i søndre Vestfold.  Det å gå tett på de minste ellementene i strandsone og på svaberg pirrer min nysgjerrighet.  Fotografiet under er en av mine egne favoritter fra opptakene gjennom vinteren 2008/2009.  Trykk gjerne på bilde for å se det i større format.

Flere Macro-fotogafier her 

Musikkbilde  «Kystnatt» setter også en strek under 2009-vinterens opptak her ute ved Stavern og Brunlanes.  En godbit eller to er kanskje å fornemme her, i så fall ville jeg være veldig glad for det.

Trykk gjerne på bilde for å spille det av

For å si det slik; «Det er ikke første gang han kaster sluk», denne karen.  Det facinerer meg når ren kasteteknikk sitter så fordømmrade bra, og ikke minst når en sluke går i den retning og lengde det på forhånd er bestemt at den skal gå.  Da er det bare å nyte synet rett og slett !

Trykk på fotogafiet under og ta en titt på stilarten

To hanner oppvarter en hun, der de kommer flygende i lav høyde over den ytterste odden.  Det er leketid for hannene nå og alle vil ha seg en hun.  Men det ikke så lett for de virile hannene når kvindene gjør seg kostbare og kan plukke villig vekk fra et godt utvalg av partnere.  Dog er ikke andrikkene de som gir opp så lett og små kamper oppstår om kvindenes gunst.  Go’lyder fra hannene gjør det ikke noe særlig enklere for den kvindelige bestand av Ærfugl å velge partner.

Fortryllet av morgenlyset i Nevlunghavn, med fotografiaparatet på stativet, fornemmelse av ro og stillhet.  Stående nesten paralysert av lystes fagre toner i pastellfarger, fikk jeg meg nesten ikke til å fotografere.  Det var noe av det vakreste mine øyne og min hjerne hadde sett, og til denne dag er jeg fremdeles ikke ferdig med dette fotografiet.  Opptaket er gjort en januarmorgen i 2007 og vil aldri bli gjort igjen, det er en engangsting med slike hendelser.