Dvergastein

Posts Tagged ‘vinternatt’

Det er nesten med litt nostalgi i sinn og sjel, i det jeg tenker på fjorårets vinterlige eventyr i Vestfold.  Selv om noen nok vil si at det er å trekke tilstanden noe langt når jeg kaller det et eventyr.  Mitt syn endrer seg jo noe med tiden, og selv om det var kalde dager i felten med prikking i fingre og tær, var de liksom aldri helt følelsesløse heller

 Min 8mm fisheye fikk kjørt seg i alle fall.  Den er en artig liten linse, og gav meg god grunn til å fotografere endel inne på Fredriksvern Verft.  Fotografiene under her er fra jule- og nyttårshelga.  Mange Staveringer hadde nok ikke tenkt seg hvor mye snø som skulle falle etter dette, og gjennom hele vinteren.

Under en stjerneklar himmel med måne og noen små dotter av skyer lett spredd over velvingen, må man jo passe på å få revet av noen rammer.  Montering av stativ og kamerautstyr i 13 skarpe grader får lemmene til virke nærmest fiendtlige, og etter en liten stund virker de ikke like godt som i starten av sessionen.  Når man omsider kommer i gang med fotograferingen, etter en halv times varmepause i votter og luer, kommer en «deilig» lett bris sigende fra sørvest.

Ved kl 2000 tiden er jeg godt i gang og plukker ned det ene motivet etter det andre.  Det er jammen godt at fotografering sørger for stort energiforbruk, som også gjorde at jeg relativt fort fikk god varme i kroppen.  Og er man varm i kroppen, kommer sjelen etter

De store bygningene inne på Fredriksvern Verft kaster skygger bortetter den snøbefengte bakken i månenstrålenes skimmer.  Jeg måtte stoppe opp et øyeblikk, bare for å se.  Glitter og lysglimt i snøkrystallenes flater på den ene siden av skyggestreken, mørkeblå snø på den andre.  Så jeg lenge nok, kunne jeg observere at skyggen fra bygningens hjørnevegg beveget seg i takt med månens sveip over himmelvelvingen.

En stund ut i fotograferingen kom jeg til kanalbroen. Den er bygget med godt treverk og holdt seg stille og rolig så når jeg satte opp stativet mitt på den.  Månen stod lagelig til for hogg og jeg rev av enda en ramme ut mot kanalåpningen, før jeg pakket ned stativ og utstyr.  Det slo meg at dette var «en skikkelig vinterjobb» !

Nå er undertegnede for så vidt vant med kalde og mørke netter ute i felten i fotograferingens tegn.  Det er da ikke uvanlig med korte perioder hvor gradestokken kommer ned mot -10 til -15, dette er årlige hendelser.  Men når det blir såpass kaldt som det er nå, over en såvidt lang periode, blir det en helt annen sak.

Det som kan være en helt vanlig vinter for en Finmarking med -30 grader, er helt uvanlig for oss som bor i lavlandet i Sørnorge.  Det er naturlig at man opplever kulde på forkjellig vis, når opplevelsen av «hva som er vanlig » er så forskjellig blandt folk, noe som i stor grad styres av hvor man lever sitt daglige liv.  Tullete utsagn som at søringer ikke tåler kulde har nok ikke grobunn i rellevante opplysninger om situasjonen her i sør, men har derimot mer med den generelle konkurransen mellom nord og sør å gjøre.  Man er et produkt av det miljø man til daglig vandrer i, og det er sjarmerende enten man er fra nord eller sør.